Se hva arkeologene fant under Operaen og senketunnelen

15 skip og overklassesøppel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet.no): Med byplanlegging, nye veianlegg og bygninger, følger arkeologiske utgravninger. Nærmere 95 prosent av alle utgravninger skjer i forbindelse med slike prosjekter, anslår Jostein Gundersen.

Han er prosjektleder for utgravningene i forbindelse med byggingen av Operaen, den nye senketunnelen og Barcode-prosjektet ved havna i Oslo.

Største skipsfunn
Utgravningene koster millioner av kroner, men funnene er også omfattende. I forbindelse med Barcode-prosjektet har arkeologene gravd ut Norges største skipsfunn siden funnet av vikingskipene for over 100 år siden. Hele 15 båter og skip fra 1500-tallet er gravd ut.

Utgravningene pågår fortsatt, men nå har du muligheten til å få se en del av funnene. Søndag åpner utstillingen «Skipskirkegården i Bjørvika» på Norsk Sjøfartsmuseum.

• Se flere av utstillingsobjektene i bildeserien over.

- Det er klart at det ikke ville vært så mye arkeologiske funn i Oslo, hadde det ikke vært for fjordbyprosjektene, sier Gundersen til Dagbladet.no.

- For oss som jobber med arkeologi fra 16-1700 tallet, er dette noe av det aller største som er gjort i Norge. Og hvis du ser på båtteknologi, har det aldri vært gravd ut så mye. Dette vekker veldig stor interesse i Norden, sier han.

UTGRAVING: Arkeologene har drevet utgraving i Barcode-området i et år, og skal holde på en måned til. Her er Trond Engen og Sven Ahrens i arbeid. Foto: GEIR BØLSTAD
UTGRAVING: Arkeologene har drevet utgraving i Barcode-området i et år, og skal holde på en måned til. Her er Trond Engen og Sven Ahrens i arbeid. Foto: GEIR BØLSTAD Vis mer

Foreløpig er det bare enkelte skipsdeler, samt bilder og grafiske rekonstruksjoner, du kan se av dette på Sjøfartsmuseet. Den ferdige konserveringen vil ta seks-sju år, og delene må ligge i vann for å hindre at de går i oppløsning.

Overklassesøppel
Men i tillegg til skipene, er det også gjort flere funn som forteller om dagliglivet i Oslo de siste 500 årene. Blant annet 1100 krittpiper fra omkring 1624 — en verdifull last som ble importert fra England, men havnet i sjøen før de kom i bruk. Brannskader tyder på at de kan ha vært på havna under bybrannen i 1624.

- Dette må ha vært krise for importøren. På den tiden var tobakk ganske sjeldent, og dette er piper nok til nesten annenhver mann i Oslo, sier Gundersen.

PIPELAST I SJØEN: En gang omkring 1624 havnet en skipslast på over 1100 krittpiper i sjøen. Lasten kom fra England, og alle pipene er helt like. Enkelte av dem har brannskader, noe som tyder på at de kan ha stått på brygga eller i et skip under bybrannen i 1624. Foto: NORSK SJØFARTSMUSEUM
PIPELAST I SJØEN: En gang omkring 1624 havnet en skipslast på over 1100 krittpiper i sjøen. Lasten kom fra England, og alle pipene er helt like. Enkelte av dem har brannskader, noe som tyder på at de kan ha stått på brygga eller i et skip under bybrannen i 1624. Foto: NORSK SJØFARTSMUSEUM Vis mer

Under senketunnelen gjorde de et annet verdifullt funn. Men dette ble sannsynligvis dumpet i sjøen med vilje. En rekke vinglass og servise av kinesisk porselen fra 1700-tallet — svært luksuriøse varer på den tiden - lå i vannet utenfor havna. Sannsynligvis ble det knust og dumpet som søppel i sjøen.

PROSJEKTLEDER: Jostein Gundersen er prosjektleder for utgravingene. Foto: GEIR BØLSTAD
PROSJEKTLEDER: Jostein Gundersen er prosjektleder for utgravingene. Foto: GEIR BØLSTAD Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer