Se hva arkeologene fant under Operaen og senketunnelen

15 skip og overklassesøppel.

(Dagbladet.no): Med byplanlegging, nye veianlegg og bygninger, følger arkeologiske utgravninger. Nærmere 95 prosent av alle utgravninger skjer i forbindelse med slike prosjekter, anslår Jostein Gundersen.

Han er prosjektleder for utgravningene i forbindelse med byggingen av Operaen, den nye senketunnelen og Barcode-prosjektet ved havna i Oslo.

Største skipsfunn
Utgravningene koster millioner av kroner, men funnene er også omfattende. I forbindelse med Barcode-prosjektet har arkeologene gravd ut Norges største skipsfunn siden funnet av vikingskipene for over 100 år siden. Hele 15 båter og skip fra 1500-tallet er gravd ut.

Utgravningene pågår fortsatt, men nå har du muligheten til å få se en del av funnene. Søndag åpner utstillingen «Skipskirkegården i Bjørvika» på Norsk Sjøfartsmuseum.

SKIPSRESTER: Arkeologene har så langt funnet 15 skipsvrak under utgravningene i Barcode-området i Bjørvika. Skipene ble alle bygget før bybrannen i 1624. Det største var 20 meter langt. Her har arkeologene rekonstruert et av skipene, ved hjelp av vrakrestene. Foto: GEIR BØLSTAD
I VANN Skipene ble sannsynligvis senket i sjøen for å benyttes som fundament, da de ikke lenger var i bruk. Her ser du deler av skipene. De har holdt seg svært godt, på grunn av ferskvann og avleiringer fra elvene rundt Bjørvika. Men de må fortsatt ligge i vann, for å unngå at de brytes ned. Foto: GEIR BØLSTAD
VRAKRESTER: Denne delen satt på et av skipene. Foto: GEIR BØLSTAD
PIPELAST I SJØEN: En gang omkring 1624 havnet en skipslast på over 1100 krittpiper i sjøen. Lasten kom fra England, og alle pipene er helt like. Enkelte av dem har brannskader, noe som tyder på at de kan ha stått på brygga eller i et skip under bybrannen i 1624. Foto: GEIR BØLSTAD
SKATTELAGERET: Denne monteren kaller arkeologene ?Skattelageret?. Den inneholder luksuriøse vinglass og kinesisk porselen fra midten av 1700-tallet, som ble funnet utenfor havna. Det tilhørte sannsynligvis en overklassefamilie i Christiania, som har kastet det som søppel i sjøen. Kanskje ble serviset knust på en fest som gikk litt over styr? Foto: GEIR BØLSTAD
KONTORREDSKAPER: Ved gamle Nylands verksted fant arkeologene blant annet gamle kontorredskaper. Foto: GEIR BØLSTAD
MESTERTYVENS REDSKAPER: Dette er rester etter knappeproduksjon, funnet utenfor Akershus festning. Knappeproduksjon var typisk fangearbeid på festningen. Dette stammer fra tidlig 1800-tallet, på den tiden da mestertyven Ole Høyland satt bak murene. Kanskje er det hans redskaper arkeologene har funnet? Foto: GEIR BØLSTAD
FRA 1600-TALLET: De eldste funnene er gjort på Barcode-området. Dette er kjøkkenredskaper som stammer fra 1600-tallet og sent på 1500-tallet. Utstyret stammer kanskje fra en av båtene i området. Foto: GEIR BØLSTAD
FRA 1600-TALLET: De eldste funnene er gjort på Barcode-området. Dette er kjøkkenredskaper som stammer fra 1600-tallet og sent på 1500-tallet. Utstyret stammer kanskje fra en av båtene i området. Foto: GEIR BØLSTAD
ANKER: Dette ankeret ble funnet under utgravingene i forbindelse med senketunnelen. Det er fra omkring 1860, og funnet utenfor Nyland. Arkeologene tror at det først ble brukt på et skip, og deretter lagt ned som et fast fortøyningspunkt utenfor havna. Foto: GEIR BØLSTAD

• Se flere av utstillingsobjektene i bildeserien over.

- Det er klart at det ikke ville vært så mye arkeologiske funn i Oslo, hadde det ikke vært for fjordbyprosjektene, sier Gundersen til Dagbladet.no.

- For oss som jobber med arkeologi fra 16-1700 tallet, er dette noe av det aller største som er gjort i Norge. Og hvis du ser på båtteknologi, har det aldri vært gravd ut så mye. Dette vekker veldig stor interesse i Norden, sier han.

UTGRAVING: Arkeologene har drevet utgraving i Barcode-området i et år, og skal holde på en måned til. Her er Trond Engen og Sven Ahrens i arbeid. Foto: GEIR BØLSTAD
UTGRAVING: Arkeologene har drevet utgraving i Barcode-området i et år, og skal holde på en måned til. Her er Trond Engen og Sven Ahrens i arbeid. Foto: GEIR BØLSTAD Vis mer

Foreløpig er det bare enkelte skipsdeler, samt bilder og grafiske rekonstruksjoner, du kan se av dette på Sjøfartsmuseet. Den ferdige konserveringen vil ta seks-sju år, og delene må ligge i vann for å hindre at de går i oppløsning.

Overklassesøppel
Men i tillegg til skipene, er det også gjort flere funn som forteller om dagliglivet i Oslo de siste 500 årene. Blant annet 1100 krittpiper fra omkring 1624 — en verdifull last som ble importert fra England, men havnet i sjøen før de kom i bruk. Brannskader tyder på at de kan ha vært på havna under bybrannen i 1624.

- Dette må ha vært krise for importøren. På den tiden var tobakk ganske sjeldent, og dette er piper nok til nesten annenhver mann i Oslo, sier Gundersen.

PIPELAST I SJØEN: En gang omkring 1624 havnet en skipslast på over 1100 krittpiper i sjøen. Lasten kom fra England, og alle pipene er helt like. Enkelte av dem har brannskader, noe som tyder på at de kan ha stått på brygga eller i et skip under bybrannen i 1624. Foto: NORSK SJØFARTSMUSEUM
PIPELAST I SJØEN: En gang omkring 1624 havnet en skipslast på over 1100 krittpiper i sjøen. Lasten kom fra England, og alle pipene er helt like. Enkelte av dem har brannskader, noe som tyder på at de kan ha stått på brygga eller i et skip under bybrannen i 1624. Foto: NORSK SJØFARTSMUSEUM Vis mer

Under senketunnelen gjorde de et annet verdifullt funn. Men dette ble sannsynligvis dumpet i sjøen med vilje. En rekke vinglass og servise av kinesisk porselen fra 1700-tallet — svært luksuriøse varer på den tiden - lå i vannet utenfor havna. Sannsynligvis ble det knust og dumpet som søppel i sjøen.

PROSJEKTLEDER: Jostein Gundersen er prosjektleder for utgravingene. Foto: GEIR BØLSTAD
PROSJEKTLEDER: Jostein Gundersen er prosjektleder for utgravingene. Foto: GEIR BØLSTAD Vis mer