Se kterisk terror

Borgerkrig mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer i Irak vil føre til at deler av landet annekteres av Iran.

AYYAD JAMAL AD-DINS debattartikkel «Etter diktaturet» i Dagbladet 23. mai prøver å gi innblikk i terrorbølgen i dagens Irak. Han mener at dagens sikkerhetssituasjon skriver seg tilbake til Saddam Hussein og hans sikkerhetsorganer. En slik analyse må forstås som et ekko fra amerikansk propaganda som fraskriver seg ansvaret for økende vold og terror etter okkupasjonen. Vold og terror mot sivile gjelder særlig etter valget i januar. Amerikanerne trodde da at valget ville dempe presset mot sine soldater. Det skjedde ikke. Motstanden har istedet demoralisert de amerikanske styrkene på en måte som gjør Irak til et eksempel på at kamp mot supermakter nytter. Amerikanske styrker har mistet grepet, og tenker nå mest på egen sikkerhet. Motstandsbevegelsen kontrollerer mange byer og områder, og har omringet Bagdad. Det er i dag flere enn 75 angrep pr. dag og motstandsbevegelsen vinner terreng hos folk, sjiamuslimer så vel som sunnimuslimer.

Amerikanske styrker innser at tidligere metoder for å bekjempe motstanden i Irak har spilt fallitt. Det sies nå at motstanden ikke vil være beseiret før om 4 til 10 år. Amerikanerne kan ikke stole på det «grønne områdets» partier og militser, dagens irakiske regjering. Den irakiske regjeringens partier og organisasjoner er marionetter som også er redde for utviklingen: De er redde for å bli tatt av motstandsfolk dersom amerikanske styrker trekker seg fra Irak. For den sittende regjering kan ikke overta makten alene.

FOR Å STOPPE folkesympatien som truer amerikanerne, har USA tatt i bruk en klassisk «Splitt og hersk-politikk». Siden valget har irakerne opplevd selvmordsbombing og terror mot både sunni- og sjia-moskèer. Både motstandsfolk, sjialedere og ayatollaher har erklært at denne terroren er bevisst konstruert for å skape borgerkrig mellom sunni- og sjiamuslimer. Dersom irakerne kriger mot hverandre, vil presset mot amerikanske styrker dempes, og okkupasjonen vil få ny legitimitet.

Øversterådet for islamsk revolusjon i Irak , ledet av Abdul-Aziz Hakim, mistenkes av mange irakere med rette for å ha medansvar for den sekteriske voldsbølgen som nå herjer. Øversterådet har selv interesse av en borgerkrig, for uten sekterisk frykt vil ikke et flertall av Iraks sjiamuslimer slutte opp om en bevegelse dominert av et annet land. Rådet ble opprettet i Iran i 1981 av Iransk etterretningstjeneste, It-tila`at. Det besto av to irakiske teologer og 8 iranske etterretningsmenn. Målet var å opprette en irakisk milits som ble kalt for Bedr-brigaden. Hensikten var å opprette et islamistisk iran-liknende styre i Irak basert på Khomeinis teori «Teologenes republikk». Rådet skulle være et irakisk organ som holder seg til Iran slik kommunistiske partier holdt seg til Sovjetunionen. På denne tid lå Irak og Iran i krig, en krig mellom Saddam og Khomeini. De irakiske sjia-krigsfangene ble vervet av dette rådet, hjernevasket og trent til å kjempe på iransk side i krigen. Rådet sendte selvmordssoldater til Irak både via Irans og Syrias grenser helt til krigens slutt. Øversterådet flyttet med Bedr-brigaden til Irak først etter okkupasjonen i 2003, og deltok fra første stund i okkupasjonsmaktenes styringsråd.

MÅLET MED opprettelsen av Øversterådet for islamsk revolusjon i Irak er å overta makten, opprette en islamistisk republikk og annektere Irak til Iran. Dette var en av Khomeinis drømmer. Øversterådet har i dag liten støtte blant sjiaer i Irak. Sjia-muslimer i Irak identifiserer seg sekterisk som sjia, men de har også en arabisk dimensjonen i sin identitet. Irakiske sjiamuslimer misliker Øversterådets lojalitet til Iran. For Øversterådet er konfrontasjon mellom sunni og sjiamuslimer eneste vei til virkelig innflytelse i Irak. Bare dersom irakiske sjiamuslimer som gruppe oppfatter seg truet vil de i selvforsvar flokke seg rundt Øversterådet for islamsk revolusjon i Irak. En borgerkrig i Irak vil føre irakiske sjiamuslimer nærmere Iran. Og også Iran har motiv for å støtte terrorbølgen i Irak. Landet har et teokratisk styre som skremmes av et demokratisk Irak. Framvekst av demokrati i Irak utgjør en trussel mot turbanenes regime i Iran.

En borgerkrig mellom sunnimuslimer og sjiamuslimer i Irak vil forberede grunnen til at den sjiadominerte delen av landet annekteres av Iran. Og Iran har ambisjoner om å forene sjia-triangelet i Gulfområdet med Iran, Irak, Bahrain, en ambisjon som Jordans kong Abdullah offentlig har uttrykt sin frykt for. En borgerkrig vil også få Iraks sunnimuslimer til å trekke seg fra deltakelse i regjering og forvaltning. I så fall vil Øversterådets lojalister kunne fylle statens poster. Det er i dag sjia-islamister som har flertallsmakten i Iraks parlament.

FØR VALGET anklaget Iraks tidligere forsvarsminister Al-Sha`alan Øversterådets leder, Abdul-Aziz Hakim, og Iran for å stå bak flere terroraksjoner i Irak. Etter valget har to hendelser fått stor oppmerksomhet i Irak, hendelser som støtter opp om anklagene: En sunnimuslim fra byen Ramadi ble stoppet med bilen av politiet, og tatt inn til avhør. Etter to timer ble han løslatt. Han ble så bedt om å hente en politioffiser fra en sjiamoske. Da han kjørte fra politihuset følte han at bilen var tyngre enn vanlig. Da han sjekket fant han eksplosiver. En annen person opplevde det samme. Han forlot bilen og kontaktet politi og presse. Dette er med å belyse flere eksempler på middeladrende selvmordsbombere som ingen har kunnet forklare. Selvmordsbombere er vanligvis unge entusiaster, ikke menn med barn i 40-årsalderen.

Etter dette uttalte Beyan Solagh, innenriksminister som tilhører Øversterådet følgende: «Jeg er villig til å samarbeide med djevelen for å bekjempe terror.» Hans politimenn arresterte 14 imamer fra sunnimoskèer i razziaer under bønn. Etter to dager, 15.mai 2005, ble de funnet døde med spor etter tortur på gata. En av de døde var imamen al-Na`imi, fra sunnimuslimenes «Foreningen for muslimske lærde». Han ble funnet med hodet gjennomboret av en elektrisk drill. «Foreningen for muslimske lærde» stengte alle sunnimoskèer i tre dager i redsel for nye bortføringer.

NÅR STATEN DRIVER terror, torturerer og henretter uten rettssak, blir også reaksjonene brutale. Ayyad al-Din er selv klar over dette og forstår den sjia-islamistiske utviklingen. Han har i arabisk media kritisert Irans innblanding i irakiske anliggende. Når han så kommer til Norge med sekterisk propaganda som frifinner amerikanske styrker, Øversterådet, Iran og Bedr-brigaden, mister han troverdighet. Hans sekulære budskap reduseres til tomme ord. Hva blir da forskjellen mellom ham og terroristiske sunnigrupperinger som skriker på TV-skjermen om at islam er fred, før de i Gud den barmhjertiges navn kaster seg over gisler for å halshugger dem?