TREND: Fugleturisme i Øst-Finnmark er et norsk bidrag til den internasjonale trenden Wildlife watching. Her fra Syltefjordsstauran, et fjell ved Syltefjord i Båtsfjord kommune i Finnmark. Foto: Sven Halling / NTB Scanpix
TREND: Fugleturisme i Øst-Finnmark er et norsk bidrag til den internasjonale trenden Wildlife watching. Her fra Syltefjordsstauran, et fjell ved Syltefjord i Båtsfjord kommune i Finnmark. Foto: Sven Halling / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Ansvarlig turisme

Se mot nord i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme!

Nord-Norge har de kulturelle og naturgitte mulighetene til å utvikle opplevelsesturismen til en miljøvennlig og lønnsom del av den nordnorske reiselivsnæringen.

Meninger

Vi er inne i FNs internasjonale år for bærekraftig turisme. Reiselivsnæringa i Norge er på stadig fremmarsj, og størst er veksten i Nord-Norge. Kultur og natur er råvarene i den raskt voksende og lokalt baserte opplevelsesturismen. Videre vekst krever imidlertid mer kunnskap om disse verdifulle råvarene – og kunnskapen må ses i et bærekraftig perspektiv. Her kan Norge bidra.

Reiselivsnæringen i Norge er viktig. 112.000 ansatte i 11.000 overnattings- og serveringsforetak omsatte i 2015 for 75 milliarder kroner. I 2017 forventes det ytterligere vekst i antall overnattinger. Den største veksten for reiselivsnæringen skjer innen opplevelsesbasert reiseliv, og da særlig i Nord-Norge – der omsetningen i perioden 2005-2014 økte fra 508 til 1268 millioner kroner.

En økende trend innen opplevelsesturisme er såkalt ansvarlig turisme, der turistene søker bærekraftige reisemål. Mange turister ønsker å legge igjen sitt fotavtrykk i form av å støtte lokale bedrifter med et bærekraftig fokus, og her er utviklingspotensialet stort. Bærekraftighet – både miljømessig, sosialt og økonomisk – er en forutsetning for opplevelsesturismen, og reiselivsnæringen kan gjøre Norge til førstevalget for ansvarlige turister.

Den økende interessen for opplevelsesturisme representerer et paradigmeskifte i reiselivsnæringen. Det er opplevelsen som er driveren for verdiskapingen, mens kulturressurser og naturressurser utgjør råvarene. Matopplevelser i Nordland og fugleturisme i Øst-Finnmark er eksempler på dette. Sistnevnte representerer et norsk bidrag til den internasjonale trenden, Wildlife watching, som kan gi grunnlag for bedre levekår for lokalsamfunn over hele verden gjennom å forvalte og stille sine ville arter til disposisjon for opplevelsesturister i veloverveide former.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Reiselivsnæringen kan ikke eksporteres, og må nytes på stedet. På samme måte som reiselivet i Norge bidrar til å opprettholde bosetting over hele landet, gir den også muligheter for å styrke økonomien og bedre livsvilkårene i fattige deler av verden.

For å utnytte vekstpotensialet i en kunnskapsbasert reiselivsnæring, kreves det klare svar på miljøspørsmål, og det kreves gode miljøløsninger som viser at reiselivstilbudene både er miljøvinnere og garanterer for gode opplevelser.

Naturbaserte opplevelser fordrer kunnskap om den ressursen eller attraksjonen som ligger til grunn for opplevelsen som tilbys. Bedrifter innen jakt- og fisketurisme konkurrerer i et internasjonalt marked og er avhengige av en kunnskapsbasert høsting av ressursene. Det er behov for å styrke utdannings- og kurstilbudet innen naturbasert reiseliv, samt innen bærekraftig forvaltning av jakt- og fiskeressursene.

Lokale og regionale tradisjonsretter er et fantastisk utgangspunkt for å utvikle gode matopplevelser. Forutsetningen er at retten pakkes og presenteres på en slik måte at det hele utgjør en måltidsopplevelse. Å få ny kunnskap er ansett som en viktig del av opplevelsen, og formidling av matkulturen gir store muligheter for dette.

En enkel rett som fårikål kan være utgangspunktet for opplevelsesproduksjon der måltidsopplevelsen er basert på lokale råvarer og tradisjoner, i dette eksempelet med utgangspunkt i en fornybar ressurs fra utmarka – beitegras som ellers ikke blir høstet.

En videre utvikling av opplevelsesturismen krever bedre utdanning og opplæring i form av skreddersydde kompetansetilbud. Når det gjelder matopplevelser vil det være viktig å øke rekrutteringen til mat- og kokkefag på videregående nivå. Andre viktige tiltak er økt samarbeid mellom skoler, gründere og internasjonale matfaglige miljø, samt etablering og videreutvikling av studiepoenggivende etter- og videreutdanningstilbud for kokker og matgründere. Gode matopplevelser skapes gjennom nettverksbygging og tilrettelegging for møteplasser mellom matprodusenter og serveringsbedrifter.

Opplevelsesturisme vil vokse ytterligere gjennom det grønne skiftet – overgangen fra en oljebasert til en biobasert økonomi. Økt vekst innen opplevelsesturisme vil imidlertid kreve samhandling mellom aktører og fagpersonell.

Dette gjelder innen flere typer kunnskapsbasert turisme, slik som fiske, fugl, jakt og andre former for naturbaserte næringsområder.

Løsningen på denne utfordringen er å opprette møteplasser for samhandling og utveksling av ideer – både lokalt, regionalt og nasjonalt. NIBIO-forskning viser at de store framskrittene nettopp skjer der det er samhandling mellom ulike disipliner.

«Det er langt, dette landet. Det meste er nord», skrev Rolf Jacobsen. Nord-Norge har de kulturelle og naturgitte mulighetene til å utvikle opplevelsesturismen til en miljøvennlig og lønnsom del av den nordnorske reiselivsnæringen.

Denne muligheten er også til stede i resten av landet, og i verden for øvrig. Vår oppfordring er: Se mot nord, og dra nytte av kunnskap og erfaringer fra forskning og utvikling innen opplevelsesturismen der. Over hele Norge er potensialet for videre vekst stort, men det vil kreve samhandling og mer kunnskap om kultur og natur – selve råvarene for en bærekraftig opplevelsesturisme.