Se mulighetene

VI VIL HA FLERE

kreative jobbskapere. De norske utdanningsinstitusjonene har i stor grad utdannet folk til å bli arbeidstakere og har ikke alltid vært like flinke til å synliggjøre hvilke andre muligheter som finnes. Det har vært for lite fokus på de positive sidene ved gründervirksomhet og det å ta eget initiativ til verdiskaping.

Regjeringens mål er at stadig flere elever og studenter skal få både praktisk og teoretisk innsikt i det å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet. Foreløpig er det for få elever og studenter som blir tilbudt entreprenørskapsopplæring. Det vil vi gjøre noe med. Derfor legger Regjeringen i dag fram sin nasjonale strategi for entreprenørskap i utdanningen, Se mulighetene og gjør noe med dem!

Lanseringen av strategien er startskuddet for en målrettet satsing på entreprenørskap i utdanningen. Entreprenørskap har opplevd en sterk vekst de siste årene, og det er med stolthet vi kan slå fast at det norske utdanningssystemet ligger langt fremme. Med lanseringen av strategien for entreprenørskap i utdanningen styrker vi vårt arbeid og vår posisjon på dette området. Men vi har ennå en lang vei å gå før vi er fornøyd. Vi vil følge opp strategien og se til at tiltakene settes ut i livet. Denne uken er vi inne i en nasjonal markering av entreprenørskap i utdanningen. Dette skal gjøres til en årlig markering og skal gjelde hele landet.

I oktober i fjor la Regjeringen fram en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, Fra idé til verdi. Her lanserte Regjeringen sin visjon om at Norge skal bli et av de mest nyskapende landene i verden. Entreprenørskap i utdanningen blir nevnt i innovasjonsplanen som et viktig satsingsområde. Denne strategien er en naturlig forlengelse av Regjeringens helhetlige innovasjonspolitikk.

Evnen til nyskaping er avgjørende for å opprettholde levedyktige lokalsamfunn rundt om i Norge. Strategien for entreprenørskap i utdanningen er et bidrag til å styrke de muligheter som finnes til å være nettopp nyskapende. Slik kan vi bidra til framtidig økonomisk vekst og verdiskaping i hele landet.

FOR Å FREMME

entreprenørskap må vi skape en kultur for innovasjon og nyskaping. Det er av avgjørende betydning å trekke entreprenørskap inn i opplæringen så tidlig som mulig. Kunnskap om entreprenørskap gjør det lettere å etablere ny virksomhet og øker bedriftenes muligheter til å overleve. Barn og ungdom må få tro på seg selv og evne til å se og bruke lokale ressurser som grunnlag for utvikling av arbeidsplasser. De må få oppleve at kreativitet, pågangsmot og samarbeidsevne er viktige elementer i arbeidet med entreprenørskap.

Det er viktig å se at disse egenskapene ikke bare kan komme til anvendelse ved bedriftsetableringer, men like mye for at den enkelte skal kunne bli en aktiv deltaker i nærmiljøet og samfunnet for øvrig. Et lokalsamfunn hvor entreprenørskap står sentralt, er ikke bare nyskapende når det gjelder næringsliv, men viser vilje til stadige forbedringer i samfunnet generelt.

Et nytt og viktig tiltak i denne forbindelse er vi ønsker å utvikle indikatorer for entreprenørskapsaktivitet og kvalitet på den innsatsen som settes inn i barneskolen, slik at kreativitet og skaperglede utvikles tidlig. Entreprenørskap er også omtalt i regjeringens nylig fremlagte stortingsmelding Kultur for læring og blir dermed en viktig del av den nye satsningen på grunnutdanningen.

DET NORSKE

utdanningssystemet skal bli blant de beste i verden når det gjelder opplæring i entreprenørskap. Formålet med strategien er å tydeliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og opplæringsstrategi, samt å inspirere til videre arbeid. Strategien omfatter hele utdanningsløpet fra barneskole til universitet og høyskole, inkludert lærerutdanningen. Med strategien ønsker Regjeringen å styrke entreprenørskap i utdanningen.

Lærerne er spesielt viktige når entreprenørskap skal integreres i undervisningen. En positiv holdning blant skoleungdom til næringsliv, entreprenørskap og verdiskaping krever at lærerne har kunnskap om dette. Det er derfor viktig å rette søkelyset mot entreprenørskap i lærerutdanningene, men også å formidle tilbud om kompetanseutvikling til lærere som er i arbeid.

Skolen kan imidlertid ikke klare dette alene og satsingen må involvere en rekke andre. I tillegg til de offentlige institusjonene, finnes det allerede en rekke private, uavhengige organisasjoner, som for eksempel Ungt Entreprenørskap, som gjør en stor innsats på området. Vi må arbeide bedre sammen for å nå de målene vi har satt oss.

Entreprenørskapsopplæring forutsetter også et nært samarbeid mellom skole og lokalt samfunns- og næringsliv. Det er behov for flere arenaer for kontakt mellom disse aktørene. Her kan partene lære om og bli kjent med hverandre. Vi vil oppfordre utdannings-institusjonene og næringslivet til å ta mer kontakt med hverandre og styrke det samarbeidet som allerede er i gang. Dette vil være til gjensidig nytte ved at det bedrer utdanningens kvalitet og relevans og styrker næringslivets rekruttering og kompetanseutvikling.

Flere aktører må dra i samme retning for å få til en felles satsning på entreprenørskapsopplæring. Arbeidet må forankres i kommunale planer og styringsdokumenter. Regjeringen vil arbeide aktivt for å legge til rette for lokalt samarbeid mellom skoleeiere, næringsliv og nærmiljø for øvrig.

Regjeringen vil også støtte organisasjoner som gjør et godt arbeid på entreprenørskapsfeltet og vil øke antallet ungdoms- og studentbedrifter. Det nye Utdanningsdirektoratet vil samtidig få ansvar for å sette i gang pilotprosjekter med samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolene for å utvikle et elevbedriftskonsept med kulturformidling.

ENTREPRENØRSKAP

i utdanningen har, i Norge og i andre land, blitt anerkjent som et sentralt element i entreprenørskapspolitikken. Det foregår mye positivt i den norske skolen i dag. I skoleåret 2003-2004 deltar over 8000 elever i elev- og ungdomsbedrifter i regi av Ungt Entreprenørskap. Dette er en voldsom framgang fra bare noen år tilbake og en utvikling vi ønsker å bygge videre på.

Dagens ungdom både kan og vil. Det viste de 75 ungdomsbedriftene som stilte ut sine produkter på Nasjonal messe for ungdomsbedrifter på Norges Varemesse den siste helgen i april i år. Her konkurrerte de blant annet om tittelen «beste ungdomsbedrift», og vi vil benytte anledningen til å gratulere Doggy Bag UB fra Askim i Østfold med seieren! Vi gleder oss også over at våre unge gründere hevder seg internasjonalt. Nylig slo Gladlaksen Studentbedrift fra Høgskolen i Akershus ut nesten alle sine konkurrenter i det europeiske mesterskapet for studentbedrifter i Brussel og ble Europamester sammen med Danmark.

Regjeringen vil at slike gode eksempler spres og legger derfor opp til årlige konferanser der skoler og skoleeiere kan lære av hverandre.

Å bli en vellykket gründer krever hardt og langsiktig arbeid. Gjennom et vedvarende fokus på entreprenørskap i utdanningen vil elever og studenter utvikle positive holdninger til å skape sin egen arbeidsplass. De skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som setter dem i stand til å se muligheter og gjøre noe med dem. Vi må huske at dagens skoleelever og studenter ikke bare er framtidens arbeidstakere, men også framtidens arbeidsskapere!