Se og hør og stem

«Vi ønsker alle som ikke vil tilpasse seg det norske samfunn, EN RIKTIG GOD HJEMREISE.» Slik lyder en av overskriftene i Fremskrittspartiets propagandabilag i denne ukas utgave av Se og Hør.

Retorikken er ikke ny. Jeg var ikke særlig gammel da jeg la merke til liknende meldinger rablet på murveggen i skolegården, på dodører, på husvegger, på bakerste sete i bussen og på T-banestasjoner. Norge for nordmenn! Utlendinger reis hjem!

Jeg leste andre ting også: Kilroy was here! Jeg elsker Per! Iblant var bare ett eneste ord risset inn i veggen: Pakkis. Pule. Mamma. Enkelte meldinger var hatske, noen var desperate, noen var patetiske, noen få var morsomme eller triste, mange meldinger var feilstavede. Slik er det fremdeles. Noen mennesker sier det de har å si på denne måten, anonymt og ulovlig, på vegger, dører og seter, med sprayflasker, tusjer, kniver, og kritt. I dag kaller vi det tagging.

· · Tagging er ikke noe nytt. Som regel representerer det et spontant uttrykk for misnøye og markeringsbehov. Ofte dreier det seg om ungdommer i fjortenårsalderen. Det som er nytt er at taggerens enkle og bastante måte å meddele seg på har smittet over på det politiske ordskiftet. På tampen av valgkampen gidder ikke Fremskrittspartiets fremste representanter engang å late som om de er deltakere i en saklig politisk debatt mellom voksne mennesker. Nå er det pølse for alle penga. Og visst er det gøy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

· · Etter å ha gjort seg ferdig med alenemødre, arbeidsløse, finnmarkinger og andre latsabber tidligere, konsentrerer partiet seg nå om samer, innvandrere og flyktninger fra det krigsherjede Bosnia. Det sistnevnte la jeg særlig merke til. Da Vidar Kleppe hevdet at bosniere har reist fra kvinner og barn for å leve et godt liv i Norge, at de ikke engang gidder å reise hjem og bygge opp landet sitt - slik gode nordmenn gjorde etter andre verdenskrig, da tenkte jeg: Nå går det ikke lenger!

Sannheten er selvfølgelig at bosnierne stort sett ikke har noe hjem å reise tilbake til, på grunn av etnisk rensking, nedbrente hus, nedbrente landsbyer, minelagte områder og overbelastede flyktningleirer. Mange av bosnierne som oppholder seg i Norge, er barn. De yngste kan ikke noe annet språk enn norsk. De eldste sliter ofte med alvorlige psykiske krigsskader.

Poenget er: Vidar Kleppes fiendebilde stemmer ikke. Det er gærent. Men det gjør ikke noe. Den politiske debatten ruller videre uansett, med TV, tellerskritt og terningkast. Nå handler det ikke lenger om å forenkle, men om å forsimple politikken - og vi er alle klar over det. I et essay om Fremskrittspartiet siterer forfatteren Kjartan Fløgstad den tyske filosofen Ernst Bloch, som ble drevet i eksil av nazistene: «Det kan godt henda at folk vil bli lurt, men kjeda seg vil dei i alle fall ikkje.»

· · Dette har Carl I. Hagen forstått. Derfor reklamerer han for seg selv og sitt parti i Se og Hør. Midt i alt oppstyret rundt Dianas død finner jeg annonsebilaget om Fremskrittspartiet. Sånn sett kan man si at bladet denne uka overgår seg selv i presentasjoner av ikoner, myter og fantasier. Og apropos myteskaping: I bilaget presenterer Fremskrittspartiet sin innvandringspolitikk gjennom tre skumle bilder. Ett er av den avdøde diktatoren ayatollah Khomeini, ett er av palestinsk ungdom som kaster stein, og ett er av muslimer i bønn. Disse bildene forteller selvsagt ingen ting om innvandrere og flyktninger i Norge, det de gjør, er å avsløre norske fordommer og norsk frykt. Hva er en utlending? En utlending er en sinnssyk diktator, en rasende ung mann, en religiøs fanatiker.

· · Overrasket blir jeg da jeg oppdager at Fremskrittspartiet faktisk siterer Arnulf Øverland i annonsebilaget sitt. I oppslaget som handler om skatte- og avgiftspolitikk lyder overskriften slik: «Du skal ikke tåle så inderlig vel den URETT SOM IKKE RAMMER DEG SELV.» Poenget er, så vidt jeg forstår, at de fleste av oss betaler for mye i skatter og avgifter. Solidaritetsskatt og miljøavgifter er noe tøys, ifølge partiet som siterer Øverland.

Selv har jeg en mistanke om at Carl I. Hagen og hans politiske kampfeller ikke har lest hele Øverlands dikt på en stund, dette superarketypiske norske diktet om samhold, medmenneskelighet, toleranse og solidaritet, dette diktet som de altså siterer for å reklamere for sitt partis skattepolitikk. Derfor tenkte jeg å minne guttene om en liten strofe fra samme dikt - nå på tampen av valgkampen: «Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap / og tenke på hvad der gir vinning og tap! / Du må ikke skylde på aker og fe / og at du har mer en nok med det!»

· · Den 15. september står jeg opp tidlig, tar med meg sprayboksen min og oppsøker gamle trakter. Bli ikke forundret om du leser på husveggene, på toalettene, på bussene, og på T-banestasjonene - jeg gjengir bare en strofe fra Hagens yndlingsdikt. Med store, klare bokstaver skriver jeg: «Jeg roper med siste pust av min stemme: / Du har ikke lov til å gå der og glemme.»