Se og Hør på eldresenteret

Det har alltid vært noen som har boikottet ukebladet Se og Hør. Men før ble bladet boikottet i indignasjon. Nå er det oftest med et gjesp. For mange unge «kjendiser» er Se og Hør-omtale verken interessant eller attraktiv. Det gir ikke akkurat status å bli avbildet med festlig Se og Hør-parykk på hodet.

Knut Haaviks hjerteblad synes å gå samme vei som grisefester i Syden. I beste fall ender bladet som vovet underholdning på landets eldresentre. Knut Haavik har i tjue år hevdet at det bare finnes 50 A-kjendiser i Norge. Problemet er at det virker som han fortsatt tror det er de samme. Bladet er blitt fullt av C- og Hør-kjendiser.

  • I gårsdagens utgave snakker Dag Jostein Fjærvoll om metallskinna i hofta. Kåre Kristiansen fyller åtti, og hjertet banker for oldebarnet. Arnulf Gresseth (66) i «Norge rundt» røper at han vil fortsette å jobbe til han er sytti! (utropstegn lånt fra Se og Hør). Prins Rainier (76) har hjerteproblemer, Nils Ole Oftebro har mistet håret, og Nils Vogt har problemer med kolesterolen. Og i lederen snakker Knut Haavik ut om sin siste tarminfeksjon. Er slikt sunt for et kjendisblad?
  • Ungdom henter Se og Hør fra «Hotel Cæsar» og såpeverdenen - der mange skuespillere ennå er så ferske og lavtlønte at de kan se seg tjent med å stille opp. Dertil kommer diverse idrettskjendiser som trenger å kvittere ut billigbygde utleiehytter. Men der Se og Hør gjerne skulle vært - hjemme hos en Thomas Giertsen, en Aqua-Lene eller en Lene Marlin - der slipper de ikke inn. Spekulasjonene om privatlivet forblir annenhånds. De sitatene man ser er lånt, klippet, eller god dag mann økseskaft-svar fra pressekonferanser og døråpninger. Blant A-kjendiser fra 20 til 40 er det snart lettere for Jehovas vitner å komme innenfor døra enn Se og Hør. Bladet gjør sitt beste for å skjule det - men som alt annet hentehår synes det bare så altfor godt.
  • Legg ellers merke til bildene i Se og Hør. Motivet skal helst være mest mulig arrangert og dumt. Poenget er nettopp å vise at kjendisen har «stilt opp». For dem som vil, er slikt sikkert en lønnsom måte å forlenge tampen av et kjendisliv. Men du bør ikke bli lansert i Se og Hør.
  • Hvorfor er det blitt slik? Den kyniske forklaringen er målgrupper og gruppeatferd. Mens Se og Hør er blitt så store at de vil varme hele Norge, har de unge en annen målgruppe. Se og Hør blir feil medium til feil mennesker på feil vis. Å opptre der gir statustap. Den nye generasjonen er visstnok ironisk, mens Se og Hør er det minst ironiske som fins. All genuin humor i det bladet synes ufrivillig.
  • Ikke for det - Se og Hør er like bredt som det er flatt, og selger fortsatt best.

Også de yngste leser fortsatt bladet, men de finner det gratis under salongbordet hjemme.

Hvor lenge gidder noen å kjøpe det, når det å stille opp for bladet blir oppfattet som omtrent like spennende som å opptre i grandtante Agathes kaffeslabberas?