REHABILITERING ELLER RIVING: Det foregår en debatt omkring hva som skal skje med Ruseløkka skole. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
REHABILITERING ELLER RIVING: Det foregår en debatt omkring hva som skal skje med Ruseløkka skole. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Arkitektur og byplanlegging:

Se til Bergen. Rehabiliter Ruseløkka!

Frekkhetens nådegave og «fake news».

Meninger

I Dagbladet 24. august hadde Geir Rognlien Elgvin et merkelig debattinnlegg om Ruseløkka skole i Oslo. Det er sjelden leserne får servert så mange usannheter på ett brett. Han påstår at NTNU står «i førersetet på en kampanje». Det er tøv. Det er tale om en protest mot planene om å rive Ruseløkka skole, initiert av engasjerte enkeltpersoner.

Han sier videre, som om det skulle være et relevant argument, at Gro Lauvland, som har toer-stilling ved NTNU, «har brukt tid på å skrive en politisk bok», som om personer i vitenskapelige stillinger ikke står fritt til selv å vurdere hva de vil gjøre som fagpersoner utover normert arbeidstid. Skriftet/heftet Må Ruseløkka skole rives? som Rognlien Elgvin angriper, er for øvrig forfattet av flere fagpersoner, med kompetanse i arkitektur og byhistorie.

Som medredaktør i dette heftet kan jeg opplyse følgende, som bakgrunn for initiativet: Jeg arbeidet med et bokprosjekt om det gamle Vika og Ruseløkka skole da rivningsplanene ble kjent i Aftenposten 25. mai 2016. Arkitekt Gro Lauvland hadde en lengre artikkel om skolen i Klassekampen sommeren 2016, og jeg kontaktet henne. Flere forsøk på å komme i kontakt med politikere og finne deres argumentasjon for riving, viste seg å være vanskelig.

Som faglitterær forfatter var det nærliggende for meg å foreslå en argumentasjon i bokform. NTNU var ikke i nærheten av ”unnfangelsen” av dette heftet. Ideen ble realisert, og 23. mai 2017 ble heftet levert på Rådhuset.

Rognlien Elgvin forteller leserne at heftet «er blitt distribuert til hele Stortinget» og at det «er sendt i NTNUs navn». Dette er fri fantasi: Skriftet er ikke gitt til Stortinget. Det er heller ikke sendt ut i NTNUs navn. Byrådets og Bystyrets medlemmer fikk heftet i navngitte konvolutter. Brevet som fulgte med, er undertegnet av redaktørene og bidragsyterne. Dokumentasjon er tilgjengelig.

Rognlien Elgvin skriver om «vendetta mot byantikvar Janne Wilberg». Dette er en krigsretorikk uten rotfeste i virkeligheten.

Rognlien Elgvin hevder at «Oslo Kommune har fulgt alle retningslinjer for oppføring av skolebygg.» Det stemmer ikke. Et par eksempler: På vår anmodning om innsyn av Concreto-rapport Ruseløkka skole (om økonomiske forutsetninger), presenterte Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap en sladdet rapport. De opplyste at de ikke kunne gi innsyn for hele dokumentet. Dette bestrides av professor i offentlig rett, Jan Fridthjof Bernt: «Her er det snakk om et politisk valg i en omstridt sak, der det ikke kan være legitime grunner til å begrense allmennhetens innsyn og dermed muligheten for en opplyst debatt om spørsmålet.»

Rognlien Elgvin sier at vår protest: «…har ført til at skolen nå blir forsinket». Det stemmer ikke. Plan- og bygningsetaten (PBE) sendte «.. søknaden om rammetillatelse for riving…» til bydel Frogner 28. juni 2017 med fire ukers frist. Svar 3. juli: ”Vi i bydel Frogner reagerer på fremgangen i byggesaken for Ruseløkka skole.” En reguleringssak ville vært best. De minnet om sommerferie og at neste møte i bydel Frogner er 12. september 2017, de ønsket utsettelse. Svar: Utsettelse til 21. september.

PBE mottok kopi av fredningsforslag oversendt Byantikvaren. Fredningsforslaget hadde mange underskrifter. PBE utsatte saken til 13. oktober.

Barnas beste. Alle parter i denne saken ønsker barnas beste. Men barn blir voksne, de kan lese om Ruseløkkas historie, se på bildene og spørre hvorfor skolen deres ble revet, den var jo ikke en falleferdig rønne. Skolehistorien deres er stjålet.

I Bergen jubler barna på Møhlenpris skole. Den er rehabilitert, elevene er «endelig hjemme» etter tre år i brakker. Diskusjonen riving/renovering gikk der også. I dag sier byrådsleder Harald Schjelderup (Ap):

«Jeg er ekstremt glad for at bystyret den gangen ble enig om å renovere skolen. Å rive og bygge helt nytt hadde kanskje vært billigere, men da hadde vi mistet en viktig del av Bergens historie.»

Bergen er en by med lang byhistorie, de ser verdien av å ta vare på byen for neste generasjon. Så, i dette tilfellet: «Look to Bergen». Tenk langsiktig! Rehabiliter Ruseløkka!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.