Se til Berlin!

Debatten om hva som skal skje med de tradisjonsrike museumsbygningene på Tullinløkka –Nasjonalgalleriet og Historisk Museum – og Kunstindustrimuseet, har tatt en interessant vending. Opinionen er mobilisert. Nå synes intet avgjort. I denne avis hadde forleden hovedbibliotekar ved Juridisk fakultet, Eli Hegna, et innlegg. Hun spurte den nye direktøren Audun Eckhoff om hva han mente om etterbruken av Nasjonalgalleriet. Ja, om han overhodet kunne innestå for vedtaket om på slutte å bruke bygningen som kunstmuseum.

Audun Eckhoff har ikke svart. Det beror antakelig på at han ikke kan si noe, eller ikke synes han kan si hvor hans hjerte ligger. Eckhoff er ventelig satt på som det utførende ledd i Trond Giskes plan om å flytte hele Nasjonalgalleriet til Vestbanen – uten noen plan for etterbruken av Nasjonalgalleriet. Nå har plassproblemer på Vestbanen og økende offentlig motstand åpnet for et debattrom. Nå burde det være mulig for en så kompetent og erfaren museumsmann som Audun Eckhoff – tross alle bindinger til nå – å opplate sin røst.

Jeg har et forslag for bruken av Historisk Museum: Lag et museum om norsk historie etter mønster fra Deutsches Historisches Museum på museumsøya i Berlin. DHM er i sjelden grad et visuelt museum, uhyre interessevekkende, vitenskapelig oppdatert, og det bruker det siste innen video, lyseffekter og grafiske illustrasjoner. Å ta studenter med dit, er en usedvanlig glede. De kommer ut med varig vekkede sjelsevner.

Tenk om statsråd Giske, direktør Eckhoff, byrådsleder Lae, den nye rektor ved UiO, og man i tillegg kunne finne noen ikke kranglevorne historikere – tenk om de alle dro på dannelsesreise til DHM for å hente inspirasjon til et slikt museum her nord. Tenk om vi kunne utfordre norske historikere og samfunnsforskere til å lage et slikt nasjonalt historisk museum fra Komsa-kulturen til Jens Stoltenberg.

Man kunne godt dele bygningen med naturviterne og lage et Vitenssenter i sentrum, gjerne i kombinasjon med et opplysningskontor for UiO. Tenk hva naturviterne kunne lage av utstillinger om sine fascinerende fagfelt. De sier de er i en rekrutteringskrise. Hent inspirasjon fra naturvitenskapssenteret i Paris.

Gjør noe nå, før toget er gått på Tullinløkka! Og styr naturvitenskapen og historien rett inn i sentrum av byen og folks bevissthet. Hvor står rektorkandidatene i dette bildet? Vil de arbeide for en slik tanke?