DEBATT

Debatt: Integrering

Segregering er normen, ikke unntaket

De større byene i landet opplever til dels store integreringsutfordringer.

«FORSTERKER SEGREGERINGEN»: - Den største utfordringen for å få integreringen på rett spor er å få stanset den utbredte praksisen med henting av ektefeller i opprinnelseslandet, mener Christian Tybring-Gjedde (Frp). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
«FORSTERKER SEGREGERINGEN»: - Den største utfordringen for å få integreringen på rett spor er å få stanset den utbredte praksisen med henting av ektefeller i opprinnelseslandet, mener Christian Tybring-Gjedde (Frp). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I enkelte bydeler i Oslo er segregering normen, ikke unntaket. Fellesskapene og lojaliteten skapes innad i innvandrermiljøene og den norske samfunnsmodellen basert på tillit utfordres.

Dette gjelder i første rekke innvandrergutter. Tillit krever en felles forståelse og aksept av samfunnets spilleregler, inkludert respekt for autoriteter som skole og politi. Grunnen til at det forholder seg slik er sammensatt, og det finnes ingen enkle svar for hvordan vi skal få stoppet utviklingen. Det er samtidig viktig å understreke at det finnes mange med innvandrerbakgrunn som finner seg til rette i samfunnet, men som politiker er det min oppgave å finne svar og løsninger på det som ikke fungerer.

Det er i dag bred politisk enighet om at antallet som får opphold i Norge påvirker samfunnets evne til effektiv og vellykket integrering. Til tross for dette setter nesten alle partiene verdens elendighet som parameter for innvandringspolitikken. De som velger å ta utgangspunkt i hvilke konsekvenser innvandringen får for Norge på kort og lang sikt får raskt sitt pass påskrevet.

Den største utfordringen for å få integreringen på rett spor er å få stanset den utbredte praksisen med henting av ektefeller i opprinnelseslandet. En slik praksis bryter med alle forutsetningene som ligger til grunn for en vellykket integrering. Konkret innebærer dette at en etablert person med innvandrerbakgrunn, gjerne en person født i Norge, henter sin brud i foreldrenes opprinnelsesland. Ekteskapet er arrangert og ektefellen er ofte en person i nær familie. Henting av ektefeller eller familieetablering betyr at det kontinuerlig reproduseres første generasjons innvandrere og at integreringen må starte på nytt. Det forsterker segregeringen, samtidig som det kulturelle gapet vokser.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer