Debatt: Integrering

Segregering er normen, ikke unntaket

De større byene i landet opplever til dels store integreringsutfordringer.

«FORSTERKER SEGREGERINGEN»: - Den største utfordringen for å få integreringen på rett spor er å få stanset den utbredte praksisen med henting av ektefeller i opprinnelseslandet, mener Christian Tybring-Gjedde (Frp). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
«FORSTERKER SEGREGERINGEN»: - Den største utfordringen for å få integreringen på rett spor er å få stanset den utbredte praksisen med henting av ektefeller i opprinnelseslandet, mener Christian Tybring-Gjedde (Frp). Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I enkelte bydeler i Oslo er segregering normen, ikke unntaket. Fellesskapene og lojaliteten skapes innad i innvandrermiljøene og den norske samfunnsmodellen basert på tillit utfordres.

Dette gjelder i første rekke innvandrergutter. Tillit krever en felles forståelse og aksept av samfunnets spilleregler, inkludert respekt for autoriteter som skole og politi. Grunnen til at det forholder seg slik er sammensatt, og det finnes ingen enkle svar for hvordan vi skal få stoppet utviklingen. Det er samtidig viktig å understreke at det finnes mange med innvandrerbakgrunn som finner seg til rette i samfunnet, men som politiker er det min oppgave å finne svar og løsninger på det som ikke fungerer.

Det er i dag bred politisk enighet om at antallet som får opphold i Norge påvirker samfunnets evne til effektiv og vellykket integrering. Til tross for dette setter nesten alle partiene verdens elendighet som parameter for innvandringspolitikken. De som velger å ta utgangspunkt i hvilke konsekvenser innvandringen får for Norge på kort og lang sikt får raskt sitt pass påskrevet.

Den største utfordringen for å få integreringen på rett spor er å få stanset den utbredte praksisen med henting av ektefeller i opprinnelseslandet. En slik praksis bryter med alle forutsetningene som ligger til grunn for en vellykket integrering. Konkret innebærer dette at en etablert person med innvandrerbakgrunn, gjerne en person født i Norge, henter sin brud i foreldrenes opprinnelsesland. Ekteskapet er arrangert og ektefellen er ofte en person i nær familie. Henting av ektefeller eller familieetablering betyr at det kontinuerlig reproduseres første generasjons innvandrere og at integreringen må starte på nytt. Det forsterker segregeringen, samtidig som det kulturelle gapet vokser.

Man kan trekke en parallell til norske emigranter som på 1800-tallet reiste fra fattige Norge for å søke lykken i Amerika. Disse hadde ingen mulighet til å hente ektefelle i etterkant, og resultatet ble naturlig integrering over tid. I dag er amerikanere med norske aner like selvsagte amerikanere som alle andre. Fellesskapet er USA og den amerikanske kulturen.

Det er stadig flere partier som fremmer forslag om «gratis» ytelser med uttalte mål om å fjerne sosiale forskjeller og fremme integrering. Tiltakene øker i omfang, og i enkelte bydeler i Oslo er tilbudene svært omfattende. Her vil man kunne finne gratis tilbud og aktiviteter i sportsklubber, motorsenter og gårdsbruk, Og regjeringen følger opp med gratis adgang til ulike kulturelle aktiviteter.

Tidligere er det innført subsidiert makspris på barnehageplasser og skolefritidsordning, i Oslo ofte gratis aktivitetsskole. Til tross for alle disse tilbudene er det stadig flere unge som faller utenfor. Arbeiderpartiet tviholder på illusjonen om at mangel på integrering skyldes sosiale forskjeller og går derfor til valg på enda et offentlig finansiert tilbud. Partiet går til valg på et løfte om å innføre gratis skolemat.

Dette er selvsagt ordninger som er populære hos dem som mottar dem, og derfor også gode valgkampsaker for partiene som fremmer dem. Foreslår man imidlertid tiltak som setter begrensninger eller stiller krav blir man langt mindre populær. Slike reaksjoner er helt naturlige og gjelder oss alle. Utfordringen er imidlertid at de ikke adresserer årsakene til hvorfor de antas å være nødvendige. Man velger bevisst å overse kulturelle forskjeller som en forklaringsvariabel, og skyver ansvaret for manglende aksept og tilpasning over på storsamfunnet. Enkelt og politisk lønnsomt. Debatten i de etablerte mediene blir derfor bare om man har beregnet de finansielle kostnadene ved ordningen korrekt.

Det som virkelig burde bekymre og oppta alle politikere er de mer dyptliggende årsakene til hvorfor innvandrere flest velger å utebli fra mange sosiale aktiviteter som norsk ungdom ofte velger å delta i. Det skyldes sjelden at man ikke har råd til billetten til svømmehallen eller at man ikke har mat hjemme. Det skyldes først og fremst reproduserte og fastlåste kulturelle forskjeller.

Det er selvsagt at «gratis» skolemat vil føre til å flere spiser frokost og at konsentrasjonsevnen på skolebenken øker, men måltidet aksepterer samtidig premisset om at det nå er samfunnets ansvar å sørge for at barna spiser frokost. Det som gjennom generasjoner har vært foreldrenes selvsagte ansvar blir nå av bekvemmelighetshensyn skjøvet over på storsamfunnet. Denne gangen er det skolemat det gjelder. Hva blir det neste?

Og da er jeg tilbake til utgangspunktet. En ektefelle som hentes til Norge behersker naturlig nok ikke norsk. Hun har heller ikke kjennskap til det norske samfunnet eller vår kultur. Det er ikke uten grunn at eksempelvis 90 prosent av alle somaliske kvinner i Norge ikke er i regulært arbeid.

En hentet ektefelle blir ofte gående hjemme og mister etter hvert autoriteten over sine sønner. Dersom far i tillegg er fraværende, blir tilpasningen til norsk kultur svært begrenset. Hvem skal da hindre at unge gutter går ute til langt mot natt og søker til gjengmiljøer eller blir innblandet i kriminalitet?

Oslo Frp går til valg på å stanse bosetningen av flyktninger i Oslo. Et slikt tiltak vil redusere segregeringstendensene. Videre vil Frp etablere nye, tydelige begrensninger i muligheten for henting av ektefeller. Det vil styrke integrering på kort og lang sikt. Vi har imidlertid store ambisjoner om også å hjelpe mennesker fra undertrykking, forfølgelse og nød. Det vil vi gjøre ved å stille tydelige krav og betingelser til myndighetene i landene som mottar norsk bistand, samt legge til rette for norske investeringer og handel med utviklingsland.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.