Da jeg meldte meg inn i Unge Høyre bodde jeg på Holmenkollen og gikk på privatskole. Jeg var interessert i politikk, og Unge Høyre var det naturlige, forventede valget.
Etter en tid oppdaget jeg at de er opptatt av ganske trivielle spørsmål i rikmannsgettoen. I skoledebattene løftet de fram saker som billigere bensin, lavere aldersgrense på alkohol og den evinnelige motstanden mot sidemålsundervisning. Slike saker har kanskje en umiddelbar appell hos mange, men de dreier seg ikke akkurat om å forandre verden.
FØLG DEBATTEN VIDERE PÅ TWITTER OG FACEBOOK
I klassen min var det elever som ikke fikk lov til å dra lenger øst enn Oslo City. Jeg begynte å ane hva som egentlig ligger i uttrykket «det er forskjell på folk». Jeg begynte å stille spørsmål. Hvorfor snakker ingen om at dagens ungdom har store problemer med å skaffe seg en rimelig bolig? Hvorfor er ikke flere politikere opptatt av at 100 000 norske barn og unge lever under fattigdomsgrensa? Hvordan kan det ha seg at fritidsklubbene legges ned i et forrykende tempo som om det er «business as usual?» Hvorfor aksepterer vi at topplederne i staten får millionlønn mens hjelpepleierne, barnehagetantene og renovasjonsarbeiderne er lavlønte?
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger