DEN UVENTEDE: «Stem etter deres overbevisninger», oppfordret tidligere statsminister François Fillon som knuste drømmen til sin tidligere sjef, Nicolas Sarkozy, om å bli president igjen. Nå er det Fillon som ligger best an til å vinne valget i april og mai neste år. Foto: Yann Korbi / ABACAPRESS.COM / NTB Scanpix
DEN UVENTEDE: «Stem etter deres overbevisninger», oppfordret tidligere statsminister François Fillon som knuste drømmen til sin tidligere sjef, Nicolas Sarkozy, om å bli president igjen. Nå er det Fillon som ligger best an til å vinne valget i april og mai neste år. Foto: Yann Korbi / ABACAPRESS.COM / NTB ScanpixVis mer

Seier for Frankrikes «dannede høyre»

Den særdeles uventede seieren for François Fillon i første runde av primærvalget blant Republikanerne er en seier for Frankrikes «dannede høyre».

Kommentar

Tidligere statsminister François Fillon er en vaskeekte, gammeldags, fransk konservativ. Han er en såkalt «god katolikk» fra en landsby nordvest i landet, hvor han levde i et «chateau» fra middelalderen sammen med si britiske kone og deres fem barn og der gikk inn i strøkets politiske liv. Nå er han valgt fra Paris til medlem av Nasjonalforsamlinga.

Med om lag 44 prosent av stemmene klarte Fillon nesten å vinne nominasjonen i første runde og bli president-kandidaten til Republikanerne (LR) i valget i april og mai neste år. Han vil nå møte borgermesteren i Bordeaux, Alain Juppé, i andre runde søndag 27. november. Juppé fikk drøyt 28 prosent oppslutning, mens tidligere president Nicolas Sarkozy ble slått ut med drøyt 20 prosent.

Dette er oppsiktsvekkende, ettersom Fillon helt til det siste lå langt bak Juppé og Sarkozy på meningsmålingene. Men Fillon gjorde det godt og ga et beroligende inntrykk i tre fjernsynsordskifter, mener analytikerne. Meningsmålerne, derimot, klør seg i hodet og gransker hvorfor de ikke fanget opp den sterke medvinden for Fillon. Meningsmålingene ga Fillon 8 prosent oppslutning i august, 12 prosent i oktober, 30 prosent sist fredag og han fikk søndag 44 prosent av stemmene!

For Fillon er dette en virkelig saftig hevn over Sarkozy. Mens Sarkozy var president, tjente Fillon ham som statsminister fra 2007 til 2012. Han måtte tåle hån og ydmykelser fra presidenten, som til og med omtalte ham som «min ansatte». Mellom Sarkozy i Élysée-palasset og Fillon i Hôtel Matignon var det aldri noe hjertelig forhold, men et slags politisk «nytteekteskap», med arbeidsdeling omtrent som mellom rytter og hest.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For Nicolas Sarkozy er dette et ydmykende nederlag og en slutt på hans politiske liv. Dette viser at Sarkozy har blitt et like yndet mål for hat blant konservative som han hele tida har vært for venstresida. Franske velgere, også på høyresida, fikk rett og slett nok av den utålmodige hissigproppen mens han var president.

Les også: En naken blotter på Champs-Elysées

Sarkozy førte en valgkamp der han la seg tett opptil ytre høyre med vekt på fransk nasjonal identitet og angrep mot muslimer og innvandrere. Han skulle forby muslimske sjal ved universitetene og burkini på strendene. Han la opp til å stjele velgerne fra Marine Le Pen og Nasjonal Front (FN). Det var den samme Sarkozy som i valgkampen i 2012 fikk et spørsmål fra salen i et fjernsynsprogram om hva slags råd han hadde til muslimske innvandrere for å finne sin plass i det franske samfunnet: «De må slutte å slakte sauer i stua», svarte han. Mange husker også opptøyene i de fattige forstedene rundt Paris i 2005, da daværende innenriksminister Sarkozy kalte innvandrerungdommene som slåss med politiet der, for «avskum», som han skulle fjerne med høytrykksspylere. Han står ennå under etterforskning for ulovlig finansiering av valgkampen i 2012. Fillon kunne derfor i en fjernsynsduell spørre, tilsynelatende uskyldig, om noen kunne tenke seg Charles de Gaulle under etterforskning.

Nå har velgerne i det reformerte konservative partiet, som han etter å ha tapt president-valget i 2012 kjempet seg til å lede, avvist Sarkozy. Den tidligere presidenten har tapt for to av sine tidligere statsråder, Fillon og Juppé. Det ble en brå stopp på det som skulle bli hans lange marsj tilbake til Élysée-palasset.

Det gaullistiske partiet, som Sarkozy fikk omdøpt til Republikanerne, favner ganske vidt politisk. De konservative velgerne har nå avvist lefling med ytre høyre, som svever i en lykkerus etter valget av Donald Trump til president i USA og britenes utmelding av EU. De konservative står igjen med to ledere å velge mellom som begge må sies å tilhøre «det dannede høyre».

Juppé, en tidligere statsminister og tidligere utenriksminister, vil åpne for samarbeid mot venstre. Han vil samle høyresida, den politiske midtbanen og de lenger til venstre som er skuffet over innsatsen til president François Hollande. Fillon er det tradisjonelle høyre, han er konservativ kulturelt, men nyliberal økonomisk. Fillon har uttrykt beundring for Margaret Thatcher, den tidligere britiske statsministeren, og å stemple en motstander som «thatcherist» i Frankrike kan være virkningsfullt.

Fillon og Juppé er to ulike svar på deres antatte hovedutfordrer, nemlig Nasjonal Front og Marine Le Pen. Venstresida, Sosialistpartiet (PS), ligger nede og er i indre forvirring om framtida. Hollande har ennå ikke avgjort om han stiller til gjenvalg, og han ligger på en historisk bunn i meningsmålingene. For Hollande eller en annen sosialist ville Sarkozy vært en ønskemotstander, og Fillon er som motstander å foretrekke framfor Juppé.

De sosialistiske velgerne vil unngå å lide samme sure skjebne som i president-valget i 2002. Sosialisten Lionel Jospin hadde da så lite støtte blant sine egne at mange velgere satt hjemme, og dermed hjalp de Jean-Marie Le Pen, faren til Marine, til andre runde av valget. For å stoppe Le Pen i andre runde måtte sosialistiske velgere strømme til urnene i andre omgang for å stemme på konservative Jacques Chirac mens de holdt seg for nesa. En del sosialistiske velgere antas å ha betalt to euro og erklært seg enige i «republikanske verdier» for å kunne blande seg inn i primærvalget hos Republikanerne søndag. De ønsket ikke å få valget mellom Sarkozy og Le Pen i andre valgomgang neste år.

Fillon skiller seg fra gaullistenes historiske forkjærlighet for en sterk stat. Han ønsker å slanke staten og skjære ned utgiftene med 100 milliarder euro. Statens utgifter utgjør nesten 55 prosent av brutto nasjonalprodukt, en andel som ligger helt i verdenstoppen. Han vil fjerne en halv million av de 5,6 millioner offentlig ansatte i løpet av fem år. De som beholder jobben av dem, skal måtte arbeide minst 39 timer i uka, fire timer mer enn i dag. Han vil heve pensjonsalderen fra 62 til 65 år.

Dette sier Juppé, som skal trekke til seg velgere lenger til venstre, er å gå for radikalt fram. Men også han vil kutte i offentlige utgifter. Begge er de for å oppheve loven om 35 timers arbeidsuke. Begge vil fjerne formueskatten.

Fillon er kulturelt konservativ og står for kristne familieverdier. Han stemte mot loven som tillater giftemål mellom likekjønnede. Han er imot kunstig befruktning for enslige kvinner og lesbiske par. Han vil forby adopsjon av barn til likekjønnede par. Men uansett om han er mot abort, er han pragmatisk nok til å ikke ville utsette landet for en ny, opprivende abort-strid. På det kulturelle området ligger Juppé nærmere de liberale verdiene, akkurat som de velgerne i midten som han vil ha med seg.

I utenrikspolitikken ønsker Fillon et bedre samarbeid med Russland under Vladimir Putin og han kan tenke seg å samarbeide med president Bashar al-Assad i Syria i kampen mot Den Islamske Staten (IS). Men i dette er enhver fransk president nødt til å spille på lag med Tyskland for å ha noen innflytelse i verden. Og Frankrike vil i EU også møte sterk motstand fra andre land, ikke minst østeuropeiske, så å nærme seg Putin vil ikke være så enkelt. Verden er riktignok i omveltning, men Frankrike er neppe sterkt nok til diplomatisk solospill.

Det gjenstår ennå noen dagers valgkamp fram til søndagens andre runde, men det blir svært vanskelig Alain Juppé å innhente det store forspranget til François Fillon. Det kan være Frankrike allerede søndag har utpekt sin neste president. Men Fillons oppsiktsvekkende framgang blant velgerne viser hvor raskt de politiske styrkeforholdene kan endre seg.