Seier på bortebane
Det viktigste virkemiddelet er gjentagelsen. Men fotballoperaen «Norge-Brasil» skårer mål.
OPERA: Hvem skulle trodd at en fjorten år gammel fotballkamp kunne egne seg som utgangspunkt for en teaterforestilling?
Så er det ikke snakk om en hvilken som helst fotballkamp. Eller en hvilken som helst teaterforestilling.
«Norge-Brasil» skårer stort på den gamle tesen om at alle elsker en underdog. Den som ligger under kan bare komme seg en vei - og det er opp.
Kulturarv La oss huske et tidspunkt som har gått inn i den norske sportshistorien. Marseille, sankthansaften 1998: Norge møter Brasil.
Første omgang var målløs. I andre omgang tok Brasil ledelsen, men med mindre enn ti minutter igjen av kampen utlignet Tore André Flo.
Skåringsøyeblikket ble fulgt av flere, like minneverdige øyeblikk: Øyeblikket da samme Flo ble holdt i trøya så den sto ut som et seil. Protestene mot dommeren. Og så, straffesparket, en Kjetil Rekdal i gule sko, to minutter før slutt: Ballen satt i krysset. Og Norge var sikret plass i åttendedelsfinalen i VM. (Jada. Det var ikke mer enn åttendedelsfinalen det var snakk om.)
Kampen har gått inn i den særnorske minneboka, sammen med folkefesten etterpå. Noen kaller det «det stolteste øyeblikket i norsk idrettshistorie», «en thriller».
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
