Seieren følger Putins fane

For første gang siden Sovjetunionens undergang har russere flest stor tro på framtida. President Vladimir Putin rir høyt på en bølge av framgang og økonomisk vekst, og folket fylker seg om hans fane.

ST. PETERSBURG (Dagbladet): For første gang i historien er det registrert flere optimister enn pessimister i Russland. Landet opplever et stemningsskifte som kan få store politiske konsekvenser. Stemningsskiftet gir president Vladimir Putin autoritet til å gjennomføre viktige politiske reformer.

Det all-russiske senter for meningsmålinger offentliggjorde i går resultatet av en omfattende årlig undersøkelse. Der sier 48 prosent av de spurte at de allerede har tilpasset seg forandringene som har skjedd de siste ti åra. 22 prosent sier de regner med å tilpasse seg forandringene med det aller første. Det betyr at 70 prosent har akseptert de økonomiske og politiske forandringene siden Sovjetunionens undergang for ti år siden. Alt tyder på at troen på framtida vil øke også neste år.

President Vladimir Putin selv er mer populær enn noen gang, og har ifølge meningsmålingen støtte fra 80 prosent av folket. Hvis det hadde vært valg i dag, hadde han fått stemmene til 54 prosent av alle russere, eller fra to tredeler av alle som ville stemt. Når det regner av en sterkt etterlengtet velstand over Russland, så mer enn skvetter det på presidenten.

Her i St. Petersburg, byen som i snart 300 år har vært kjent som «Russlands vindu mot vest», er forandringene synlige. Julepynten henger tilsynelatende fortsatt frisk i sentrumsgatene, der store magasiner frister en stadig økende russisk middelklasse med tilbud som stadig flere har vanskelig for å si nei til. I går var første arbeidsdag etter den ortodokse jula, og Fader Frost, som julenissen heter på disse kanter, har bukket kunder inn i varemagasiner - like velutstyrte som dem du finner i Oslo, London og New York.

SÅ OPPLEVER også russisk økonomi en sterkt etterlengtet vekst. 2001 var året da viktige økonomiske reformer ble gjennomført. Reformene får de beste karakterer av Verdensbanken og andre internasjonale kredittinstitusjoner. Den viktigste var skattereformen. Reformen innebærer en flat inntektsskatt på 13 prosent, og har vært en suksess fordi den betyr at det nå kommer en strøm av penger i statskassa. Grunnen er at skatteunndragelse tidligere var både folkesport og en dyd av nødvendighet. Med en offisiell skatteprosent som var tre ganger så høy, hadde folk flest ikke sjanse til å betale sin skatt. Loven ble vedtatt på vårparten i fjor etter lange forberedelser. Vladimir Putin har med god grunn tatt på seg æren for reformen.

I høst ble en viktig jordreform vedtatt. Det betyr at det er mulig å eie land, og til tross for kommunistenes høylytte protester i Dumaen, regner eksperter med at jordreformen vil øke investeringene betraktelig innen landbruket, en sektor som har vært sørgelig skakkjørt helt siden Josef Stalins kollektivisering på 1930-tallet. Reformen omfatter også eiendomsrett til land i byene. Men mye har allerede skjedd. I butikkene og i markedene er det nå russiske produkter som dominerer, både når det gjelder mat og klær. Før krisen i 1998 var det hollandsk ost, dansk leverpostei og tyske pølser man fant i butikkene i kjøpesentrene. Det var en framgang for dem som kunne kjøpe, men en vits for folk flest, som var henvist til å se, men ikke røre.

DET NYE SOM HAR SKJEDD, og som ble ytterligere forsterket i 2001, er at Russland tas i bruk, at det investeres og arbeides.

- Veksten har i det vesentlige vært drevet av intern etterspørsel, sier Paul Thomson, som leder Det internasjonale pengefondets Moskva-kontor. Han peker på noe viktig. For den store bøygen i russisk økonomi etter kommunismens fall har vært at man ikke har greid å skape en hjemlig produksjon, som igjen kan skape arbeid, som igjen skaper etterspørsel. I store byer som Moskva, St. Petersburg og Nisjnij Novgorod, et tredje økonomisk senter, formelig syder det av aktivitet i forhold til tidligere. Det produseres mat, det lages møbler og alle typer forbruksvarer.

FØR BRUKTE VELSTÅENDE russere alle sine penger på reiser. Nå er den nye russiske middelklassens store pasjon å pusse opp leiligheter. Hjulene begynner å gå rundt, hendene til både snekkere og rørleggere kommer i arbeid. Gårsdagens meningsmålinger kan også leses av på kassaapparatene i butikkene, der de klinger heftigere jo mer kjøpekraften økes.

- Investorers oppfatning av Russland er nå mye bedre enn for et år siden. Den russiske regjeringens arbeid i 2001 har overgått enhver forventning, selv hos dem som håpet mest, sier Andrew Somers, president i det amerikanske handelskammer i Russland.

I fjor var det andre året på rad med økonomisk vekst i Russland. I år 2000 snudde utviklingen. Da fikk man en vekst på 8,3 prosent. Men det var etter 15 år med en nesten sammenhengende og sterk nedgang, med en galopperende fattigdomsutvikling. Og det var etter krakket i 1998, da bunnen enda en gang falt ut av russisk økonomi. I fjor var veksten på 5,3 prosent, og neste år er veksten ventet å være på relativt solide 3,6. I EU håper man på én prosents vekst.

Selv ikke en lavere oljepris har greid å ta farten ut av Russlands økonomiske vekst. Det er noe som skjer i Putins Russland. Helt siden den sterke økonomiske nedgangen på begynnelsen av 90-tallet, som brøt dette samfunnet ned i knestående, ville det være en utenkelig tanke at det skulle være flere optimister enn pessimister i Russland. Nå har det utenkelige skjedd.

TRO PÅ FRAMTIDA: En russisk kvinne feirer det nye året med stjerneskudd og en plakat av president Vladimir Putin.
PUTIN OVERALT: Vladimir Putin møter folket - på TV og på Internett der han nylig svarte på spørsmål fra 400 000 russere.