seig mann

Det eneste som hjelper Kim Ljung mot migrenen er å dra på turné.

HVORDAN GIKK håndballen i går? Jeg er helt lost her ute. Har nesten ikke dekning på mobilen, engang.

Det er to uker siden, under håndball-VM. Vi er i et stort, hvitt og merkelig hus helt nede ved stranda med navnet Skallevold. Her, like utenfor Tønsberg, bor Kim Ljung (33). Mange vil kjenne igjen hans svartkledde utseende fra band som Seigmen og Zeromancer. Nå er han her som seg selv. Eller som Ljungblut, som han kaller seg. 1000 kopier av hans mørke, personlige og stemningsfulle dobbeltplate er klar for salg, men bare fra nettsida ljungblut.com og fra to utvalgte platebutikker. Verket heter «The other side of all things». Plata er den tiende utgivelsen hvor Ljung selv har skrevet all tekst og musikk.

-  Og det er jeg stolt av, sier han.

MEN HVORDAN endte han opp her nede i fjæresteinene? Seigmen var jo så riktig. Noe helt annet enn ortodokse rockere med svarte Levi\'s, joggesko og evinnelige Lucky Strike. Seigmen var lakk og lær, lys og røyk, fulle hus og priser, salgssuksess og to konserter på Roskilde.

Men høsten 1999 takket plutselig Tønsberg-gjengen for seg. Alle unntatt gitarist Marius Rothdro til Los Angeles. Han dro hjem til Tønsberg og fikk etter hvert jobb på Operaen. Spør du folk i Musikk-Norge, bør Roth takke Herren for at han ikke ble med på USA-eventyret. For da Zeromancer ett år seinere stolte kom hjem med ny plate, var det ikke annet enn kjeft å få. Kjeft og latter og kjønnsord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Jeg tror Zeromancer fikk så hard medfart her hjemme fordi vi bare dro. Vi fikk hetta etter avskjedskonserten og ville bare komme oss unna. Seigmen var veldig populære, men så kom vi tilbake med nytt band og ny stil etter bare ett år. Og vi kom tilbake som industrirockens D.D.E.

-  Dere gjorde kanskje det.

-  Ja, ja! Zeromancer er elektronisk partyrock. Rett i fleisen. Jeg er ikke bitter, men mange av låtene fortjente en bedre skjebne. Kritikken svei ganske greit, sier Ljung.

SOLO: Kim Ljung fra Seigmen og Zeromancer hadde noen rolige låter til overs. Planen var en EP på si, men det endte med dobbeltplata «The other side of all things». Foto: Andrea Gjestvang
SOLO: Kim Ljung fra Seigmen og Zeromancer hadde noen rolige låter til overs. Planen var en EP på si, men det endte med dobbeltplata «The other side of all things». Foto: Andrea Gjestvang Vis mer

DEN TYNNE, blide mannen trekker beina oppunder seg og kikker mot havet. De gamle klassekameratene fra Tønsberg har vel fått kone og unger og bil og sånn, nå. Det har ikke Kim Ljung. Han bor i kollektiv med fire andre alternative musikere. De har lange, svartfargede lugger, piercinger og bukser av syntetisk stoff og er i det hele tatt veldig 90-talls. Attpåtil har Ljung migrene. Hver dag, hele tida. Han må ta medisiner og sier at på grunn av migrenen er livet enten veldig bra eller veldig dårlig. Svart eller hvitt. Samtidig utstråler han en voldsom energi.

-  Kanskje du hadde blitt lykkeligere hvis du fikk deg en jobb og slo deg ned i Tønsberg?

-  Jeg tenker ofte på det. Jeg hadde sikkert vært bedre i hue, også. Men jeg er redd for å bli vanlig. Jeg kjører alltid kamikaze-stilen. Jeg kjører musikk-karrieren til den går i grøfta. Når jeg tenker at jeg burde skaffet meg en vanlig jobb, skjønner jeg alltid etter hvert hvor glad jeg er i å skrive. Jeg har aldri hvilt på laurbærene, jeg har tråkka på dem. Også er jeg en sucker for turné. De periodene jeg er på turné er de eneste periodene jeg ikke har migrene. Da er jeg alltid i fin form.

ZEROMANCER HAR pause akkurat nå, men har allerede hatt tre ganger så mange konserter som Seigmen hadde i løpet av ti år. Ljung har mye å fortelle fra oppholdet i Los Angeles. Om misforståtte arrestasjoner og politifolk som skriker «drop that sandwich!», og om alle de rare typene som digger det utskjelte bandet. Gitaristen i Poison, for eksempel. Og trommisen i Cinderella, og Ron Jeremy, intet mindre enn verdens styggeste mannlige pornostjerne.

-  Men hvis man er god til noe, er man alltid dårlig til noe annet, fortsetter Ljung og strekker på beina.

-  Hva er du dårlig til?

-  Jeg er dårlig på følelser, til å dele meg med andre. Paradokset er at det er akkurat det jeg gjør på denne plata.