Seig sviske fra Leigh

Kostymedrama uten tegn til gnist. Topsy-Turvy er en "seig sviske fra Leigh".

Mike Leighs «Topsy-Turvy» er en fjetrende nok oppsetning i all sin kostymerte prakt. Den er også fjetrende kjedelig.

Leighs («Hemmeligheter og løgner») maskeradeball av en film vant Oscar for sminke og kostymer. Alt riktig så utsøkt, i likhet med et par opplagte skuespillere. De gjør en tilsvarende praktinnsats, men materien er tung.

«Topsy-Turvy» oversettes med «opp ned/bakvendt», for så vidt en dekkende betegnelse for den ellers intense, realistiske Leighs avstikker til det teatrale dilldall, historien om det engelske operettepar Gilbert (Jim Broadbent) og Sullivan (Allan Corduner) - henholdsvis med fornavnene William og Arthur. Nå er det ikke mye til drama. Det hele har utgangspunkt i et aldri så lite skisma herrene imellom etter en rad suksesser, hvorpå det går hendelsesløst over og operetten «The Mikado» rammer publikum for full musikk. Duoen er totalt uengasjerende. En eneste scene på slutten, mellom Gilbert og hans stakkars kone, har kraft nok til å riste oss ut av døsen.

Men da har det gått to timer og 30 minutter. Behovet for oppkvikkende midler er påtrengende.

Fjetrende kostymer, men lite gnist, skriver vår anmelder om Topsy-Turvy.