NED I DET PRIMALE: Salma Hayek spiser et havmonsterhjerte for å bli gravid i «The Tale of Tales», som allerede har splittet filmfestivalen i Cannes.
NED I DET PRIMALE: Salma Hayek spiser et havmonsterhjerte for å bli gravid i «The Tale of Tales», som allerede har splittet filmfestivalen i Cannes.Vis mer

Seige navlestrenger

De første filmene i Cannes handler om foreldre og barn.

Meninger

CANNES (Dagbladet): I partyteltene langs Croisetten er det ikke akkurat moderlige instinktene som virker mest styrende når folk famler seg mot hverandre. Men i kinomørket har de to første dagene av filmfestivalen i Cannes i stor grad handlet om forholdet mellom foreldre og barn.

Hvordan barn kan være fanget i et undertrykket, frustrert opprør mot sine foreldre, er vannet som siver gjennom treverket i «Vår lille søster». Japans filmatiske familieutforsker, Hirokazu Kore-eda, vender tilbake til tematikken i «Still Walking» og «Som far så sønn», og lar et nysgjerrig og observant kamera henge i kulissene når fellesmiddager og togturer lar overvintrede savn og sorger skinne gjennom hjerteligheten.

«Vår lille søster» handler om tre voksne søstre som bor sammen i et slags kollektiv, og som etter farens død tar til seg sin yngre halvsøster, datteren fra farens andre ekteskap. Selve kollektivet oppstod etter skilsmissen, da faren ble oppslukt av henne han forlot familien for og moren meldte seg ut og stakk av, og det er mye ambivalens som stiger til overflaten særlig hos den eldste søsteren når hun prøver å gi den nyankomne det hun selv ble fratatt - og må spørre seg hvor mye som kommer av ønsket om å korrigere og kompensere for sine egne foreldre, også etter at de er borte. «Vår lille søster» mangler noe av nerven og fremdriften til Koreedas aller beste filmer, men kompenserer med en umiskjennelig klokskap og en varm omtanke for hans egne hovedpersoner.

Der Kore-eda kaller på allmenn, nikkende anerkjennelse, har italienske Matteo Garrone allerede splittet Cannes med sin første engelskspråklige film, «The Tale of Tales». «The Tale of Tales» er et småforrykt, oppfinnsomt, fascinerende og vemmelig eventyr, inspirert av over fire hundre år gammel folkediktning. Det ser ut som et overdådig møte mellom «De tre musketerer» og en kortstokk, og føles som Kafka og Brødrene Grimm sammen på en fyllekule. Tonen settes når den barnløse dronningen (Salma Hayek) jafser i seg hjertet til et havmonster, fordi hun har hørt at det vil gjøre henne gravid.

Garrones eventyr er rå og primale på den måten de beste eventyrene er, med dyp symbolikk. Hayeks dronning blir en mor som ikke vil slippe den etterlengtede sønnen av syne. Snart får hun en ny spådom av sannsigeren som fortalte henne om sjømonsteret: En så voldelig følelse kommer til å ende med vold. I det hele tatt er det voldelige, hensynsløse og egoistiske som kan ligge under både kjærlighet og begjær aldri langt unna i de tre eventyrene.

Uten kvaler, ingen filmer, og kvaler blir det både av foreldre som er for lite opptatt av barna sine og foreldre som er for mye opptatt av dem. Men filmfestivalen i Cannes fungerer foreløpig som et terapirom for dem alle.

Seige navlestrenger
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.