Seige riddere

Utrolig, men sant. Dessverre.

FILM: Anmeldelsen av «Arn - Riket ved veiens ende» sto i Dagbladet 18. august. Her følger en kortversjon:

Hvis du har levd en stund husker du kanskje ukebladenes billedromaner. Slike dramatiske, endelige føljetonger som ble ledsaget av overdrevne oppstilte tablåer. Den andre og siste filmen om korsfareren Arn, er det nærmeste du kommer en filmet billedroman. Den er så statisk, så seig, ja - så stein dau, at de to timene føles lengre enn den stadig pågående konflikten i Midtøsten.

«Arn- Riket ved veiens ende» fortsetter der «Arn - Tempelridderen» sluttet i fjor. Arn kjemper stadig i det hellige land mot de vantro ledet av den myteomspunne helten Saladin.

Regissør Flinth klarer aldri å blåse liv i karakterer eller få sving på handlingen. Det beste jeg kan si om «Arn - Riket ved veiens ende» er at den markerer slutten på dette ganske hjelpeløse og svindyre prosjektet.