Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Seil av stein

Svulstig kriminalaktig roman.

BOK: Åke Edwardson er, i hvert fall salgsmessig, en klar utfordrer til svensk krims storheter Henning Mankell og Håkan Nesser. Men han faller stygt igjennom i sammenlikningen, ikke minst fordi hans nyeste roman er en svulstig og småjålete affære som bare kan kalles kriminalbok fordi den har politifolk i hovedrollene.

Edwardsons helt, Erik Winter, er en eksepsjonelt vellykket førstebetjent ved Göteborg-politiet. Ikke bare er han dyktig i jobben, han har også et velordnet privatliv og er en kjenner av moderne jazz. Men det kommer aldri så lite sand i maskineriet når en fordums kjæreste oppsøker ham og forteller at hennes far er blitt borte i Skottland.

Samtidig blir Winters kollega Aneta Djanali involvert i en sak som angivelig dreier seg om konemishandling. Aneta, født i Sverige av foreldre fra Burkina Faso, er bokas mest spennende karakter, men heller ikke hun slipper unna forfatterens overambisiøse forsøk på å gå i dybden på sine helter. Og når han sender Winter til Skottland, blir det for mye oppramsing av stedsnavn og skikker. Resultatet er et ferniss av tillært kunnskap, som ikke tilfører historien annet enn et sus av reisehåndbok. Og det blir for tamt.

Som kriminalfortelling er «Seil av stein» så å si uten spenning.

Edwardson virker ikke interessert i å lage noen egentlig løsning på noen av de to historiene, han lar bare alt tone ut i en flat og konturløs avslutning som gir romanen et deprimerende likegyldig totalinntrykk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media