SKOLE: I dag forventes det at norske barn skal lære å lese ett år tidligere enn før. Verken Kristin Clemet eller den rød-grønne regjeringen har hittil lagt fram forskningsdata som dokumenterer at det å kunne lese tidlig er avgjørende for barnets leseferdighet når det har gått noen år. Hvor mye dårlig samvittighet skal umodne seksåringer, foreldre og lærere ha fordi barnet ikke greier å knekke lesekoden i første klasse?

Forfallet i leseferdigheter blant norske elever, har ført til nye læreplaner med økt press på fem- og seksåringene. Selv om mange barn lærer å lese tidligere enn før, så har ikke leseferdighetene i norsk skole samlet sett økt. Tvert i mot. Problemet med å starte begynneropplæringen for tidlig, er at mange umodne elever blir påført nederlagsstempel allerede i første klasse i grunnskolen.

Tidlig lesedebut handler om modenhet, motivasjon, gener og kjønn. De fleste pedagoger som har erfaring i begynneropplæringen i norsk, vet at problemet i skolen ikke handler om når barnet begynte å lese, men hvordan greie å holde fast ved interessen for lesing i årene etterpå. Å videreutvikle språkkunnskapene er langt mer krevende enn å lære bokstavene. Tidlig fokus på bokstavene skaper stor frustrasjon hos mange barn. Vegen til leseferdighet går ikke gjennom tvang, men gjennom lyst til å lære å lese. Det er ingen grunn til å tro at våre største komponistene fikk sin musikalske oppvåkning gjennom å lære notene i førskolealder.