Seks år og skoletaper?

SKOLE: I dag forventes det at norske barn skal lære å lese ett år tidligere enn før. Verken Kristin Clemet eller den rød-grønne regjeringen har hittil lagt fram forskningsdata som dokumenterer at det å kunne lese tidlig er avgjørende for barnets leseferdighet når det har gått noen år. Hvor mye dårlig samvittighet skal umodne seksåringer, foreldre og lærere ha fordi barnet ikke greier å knekke lesekoden i første klasse?

Forfallet i leseferdigheter blant norske elever, har ført til nye læreplaner med økt press på fem- og seksåringene. Selv om mange barn lærer å lese tidligere enn før, så har ikke leseferdighetene i norsk skole samlet sett økt. Tvert i mot. Problemet med å starte begynneropplæringen for tidlig, er at mange umodne elever blir påført nederlagsstempel allerede i første klasse i grunnskolen.

Tidlig lesedebut handler om modenhet, motivasjon, gener og kjønn. De fleste pedagoger som har erfaring i begynneropplæringen i norsk, vet at problemet i skolen ikke handler om når barnet begynte å lese, men hvordan greie å holde fast ved interessen for lesing i årene etterpå. Å videreutvikle språkkunnskapene er langt mer krevende enn å lære bokstavene. Tidlig fokus på bokstavene skaper stor frustrasjon hos mange barn. Vegen til leseferdighet går ikke gjennom tvang, men gjennom lyst til å lære å lese. Det er ingen grunn til å tro at våre største komponistene fikk sin musikalske oppvåkning gjennom å lære notene i førskolealder.

For å utvikle leseglede, må det brukes tid til mange ulike typer aktiviteter. Førskolebarn utvikler ikke språket gjennom press på å lære bokstavene, men gjennom lek, musikk, forming og fysisk aktivitet. Et barn som får fred til å studere billedbøker, lager sine egne innvendige historier. Barnet gjennomgår en språklig modningsprosess gjennom å bli lest for. Fantasi, samtaler og refleksjon, er barnets viktigste redskap til å erverve seg et meningsfylt språk. Uten fabel, lek og rollespill, blir forestillingsverden fargeløs og fattig. For å analysere abstrakte hypoteser senere i livet, må barnet utvikle både kreativitet og evne til logisk ressonement.

Den formelle leseopplæringen i Finland begynner når barna tar til på skolen, sju år gamle. Fem- og seksåringer blir ikke utsatt for lesepress. Finske elever topper Pisa-statistikken når det gjelder leseferdigheter.