Debatt: Samfunnsdebatt

Seks grep for en bedre offentlig samtale

Hva kan bedre den hatske tonen i den norske samfunnsdebatten?

HØRE FOR Å FORSTÅ: Klarer du å lytte, er fokuset mindre på å overvinne motstanderen, men heller å utforske en felles verdiplattform. Da har du et helt annet utgangspunkt for en åpen og konstruktiv samtale, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock
HØRE FOR Å FORSTÅ: Klarer du å lytte, er fokuset mindre på å overvinne motstanderen, men heller å utforske en felles verdiplattform. Da har du et helt annet utgangspunkt for en åpen og konstruktiv samtale, skriver innsenderen. Foto: ShutterstockVis mer
Meninger

«Kjære muslimske venner. Vi er glad i dere. Dere har en plass her. Dette er deres hjem. Vi sørger som en familie sammen med dere. Vi er ett.»

Sindre Stranden Tollefsen
Sindre Stranden Tollefsen Vis mer

Like etter det brutale terrorangrepet som etterlot 51 muslimer døde i Christchurch, laget Amnesty New Zealand en plakat med denne teksten. Kunne vi gjort det samme i Norge?

Den siste tida har det pågått et arbeid blant akademikere, journalister og folk i frivillig sektor. De har forsøkt å samle innsikt fra kognitiv psykologi, adferdsforskning og lingvistikk for hvordan en mer effektivt kan nå publikum med progressive budskap og hvordan vi alle kan bidra til en bedre samfunnsdebatt. Her er seks konkrete forslag:

1. Lytt og se etter felles verdier

Alt starter med å høre etter. I april lanserte Alicia Sachrajda og Lena Baumgartner rapporten «More than Words». Der slår de fast at hvis du virkelig klarer å lytte, reduserer du sjansen for skyttergravskrig betydelig. Ved å intone seg på dem du snakker med, reduserer du sjansen for en retthaversk og kamporientert samtaleform. Klarer du å lytte, er fokuset mindre på å overvinne motstanderen, men heller å utforske en felles verdiplattform. Dermed har du et helt annet utgangspunkt for å føre en åpen og konstruktiv samtale.

2. Vær konsistent i form og innhold

Vi lever i emosjonenes tidsalder. Selv banker som selger finansielle tjenester, fokuserer ikke på de rasjonelle argumentene for hvorfor du skal velge deres produkter. Tvert imot bruker de sterke emosjonelle appeller, gjerne med barn og familierelasjoner som sentrale ingredienser. De vet nemlig at det hjelper dem å komme rundt de mentale sperrene folk har mot kommersielle aktører. Målet er at du skal få positive assosiasjoner til deres merkevare.

Dette framstår ikke alltid som ekte. For er det egentlig en link mellom hva selskapet er, og den kommunikasjonen de bruker mot publikum?

Overføringsverdien til samfunnsdebatten er denne: kan det tenkes at en for tøff debattform fra progressive har slått tilbake på egen troverdighet? Kommer du med et solidarisk budskap, må det være konsistent med formen du bruker når du diskuterer. Du pålegger altså deg selv en høyere etisk standard. Det må du leve med.

3. Gjør menneskerettighetene til noe levende

Anat Schenker-Osorio har gått gjennom store mengder data. Hun har sett på alt fra suksessfull beslutningspåvirkning, til politiske taler og populærkultur. I sitt notat «A briljant Way of Living Our Lives: How to Talk About Human Rights», hevder hun at en ikke må avpersonifisere menneskerettighetene, men heller synliggjøre menneskenes egen rolle i å gjøre verden bedre. Når frivillige organisasjoner henviser til menneskerettighetene, er det noe abstrakt og teoretisk. Kanskje bruker vi navnet på en eller annen konvensjon.

Men fra nå av bør det ikke hete «Menneskerettighetene har produsert ekte resultater», men «Mennesker som har slåss hardt for sine menneskerettigheter, har produsert ekte resultater».

Det er også mer effektivt å snakke om menneskerettighetene, ikke som noe man «har», men noe man «gjør». Ved å omtale menneskerettigheter som noe man «har», blir det nemlig usynlig at vi hele tida må gjøre valg som opprettholder og øker menneskerettighetenes effekt.

4. Vær kritisk til «nyheter»

Nederlenderen Rob Wijnberg startet «The Correspondent», mediehuset som publiserer såkalte «Unbreaking news». Han sier at tradisjonelle nyheter har omtrent samme effekt på deg som fastfood. Det tilfredsstiller din akutte appetitt på sensasjon og gir en liten avveksling fra hverdagen, men kan likevel etterlate deg lite tilfreds og uinformert.

Gjennom pressens nyhetsjag blir vi passive tilskuere til en gal verden som vi ikke har kontroll over. Pressen underkommuniserer ofte positive framskritt, og bidrar snarere til polarisering og apati. Nyhetene skal fortelle deg hva som skjer i verden, men gjør ofte det motsatte – den viser deg eksepsjonelle unntak, og ikke hva og hvem som virkelig påvirker livet ditt. Slik får du heller ikke med deg større og mer langsiktige, positive utviklinger i verden.

5. Snakk mer om løsninger

Thomas Coombes jobber som brand manager i Amnesty International. Han skrev nylig artikkelen «Why the future of human rights must be hopeful». Han mener at for å fornye gjennomslagskraften til menneskerettighetene, må vi peke ut hvilke positive løsninger vi ser for oss.

Selv om Amnesty og andre organisasjoner slår fast at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, gjør vi mer av det siste enn det første. Vi avdekker grove menneskerettighetsbrudd, men snakker for lite om hvilke løsninger vi ønsker. Konsekvensen er at vi skaper enda mer apati. Coombes slår samtidig fast at vi bør snakke mer om hva vi er for, enn hva vi er imot, og å peke på framtidas muligheter, heller enn trusler.

6. En hverdagslig huskeliste

La oss avslutte som vi startet, med New Zealand. Tony Blackett var blant dem som sto bak de vennlige ordene til muslimer etter terrorangrepet i Christchurch. Han sier: ta deg tid til å lytte til dem som opplever rasisme, ta del i de slitsomme diskusjonene med slekten på søndagsmiddagen, hold hodet kaldt i opphetede diskusjoner, snakk om folk heller enn tall. Tenk også gjennom hvilke ord du bruker om folk. «Flyktninger» og «migranter» skygger for at det er enkeltmennesker vi snakker om: Hvem er de, og hva er deres historie?

Å endre kommunikasjonsform kommer ikke til å endre alt. Men med en ny tilnærming og et annet språk, har vi bedre mulighet for å lykkes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.