Seks i stil - usexy innhold

Mens forskjellige bokklubber her i landet er i ferd med å posisjonere seg for å fylle en gapende nisje i bokheimen - underholdningsromaner for damer - gjør Bladkompaniet det Bladkompaniet kan: Lanserer en ny, norsk, superromantisk, bloddryppende romanserie i et førsteopplag på 70 000.

Bare lanseringen kvalifiserer til terningkast seks. Pressekonferanse og annonseringskampanje i VG, Hjemmet og Nå. En egenprodusert video som er sendt ut til pressen og forhandlerne. Her blir forfatteren - lyse, fagre 28-årige May Grethe Lerum - plassert på en motorsykkel, fresende gjennom fjell og daler.

Heks i rød hatt

Forfatteren blir intervjuet, med et stabbur i bakgrunnen, av Norge Rundts artige seerscorer Vivi Sævik. De enser knapt bøddelen med hette over hodet og øks som springer over tunet på jakt etter en hulkende kvinne. Kutt tilbake til intervjuobjektet som forteller at hun er så spesiell at hun bruker hatt, helst rød, og at i dag blir hekser bare korsfestet med ord.

Men før derimot… Nærmere bestemt i 1651, da «Bøddelens kvinne» som er første bind i Lerums nye serie «Livets døtre» starter, forstår vi at litt av hvert kunne skje ettersom et avhogd kvinnehode heises på en stake i lanseringsvideoen. Nå er det imidlertid ikke lanseringen vi her skal anmelde, men selve boka. Holder den mål etter populærlitteraturens nokså strenge formler og regler? Vi vet at Lerum har 19 ferdigskrevne manus i serien og at seks av dem skal utgis i år, så da må vel forlaget være ganske sikre på suksessen?

Enhver som jobber i drømmebransjen vet at kvinner underholdes best av en passe blanding sex, love og okkultisme. I USA er f. eks. Anne Rice blitt en megasuksess med sine dameromaner om vampyrer, og her hjemme har Bladkompaniet eventyrlige uttellinger på Margit Sandemos historiske hekserier. May Grethe Lerum følger oppskriften. I «Bøddelens kvinne» er det til og med trykt en advarsel, som om selveste Helsedirektoratet skulle vært innblandet: «Urter og legemetoder som er nevnt i denne boken anbefales ikke uten videre brukt. Konsulter i så fall lege/fagfolk.»

I de historiske kulissene innledes fortellingen med et «moderne» tema - incest. Også her følger Lerum formelen for leserfascinasjon; leseren kan gjenkjenne problemstillingen selv om den er plassert i en 300 år gammel eksotisk virkelighet. Likevel klarer denne boka aldri å bli noen «pageturner» som du ikke kan legge fra deg. Er det dramaturgien eller effektene som svikter?

Mye krefter»

Forfatteren bruker, fortjenestefullt nok, mye krefter på å skape historisk autensitet i fortellingen om 12-årige Liv som føder et barn etter å ha vært seksuelt misbrukt av sin bestefar i seks år. Bygdas prest, Mogens Skanke, vil ta fra henne barnet, men Liv flykter og slår seg ned som frille hos en annen utstøtt, bøddelen Jorand Jorandssønn Meisterplass. Sammen har de to ulykkelige et lykkelig familieliv og her slutter første bind. Første bind som altså skal tjene som appetittvekker og agn for at leserne skal skjelve av forventning foran de neste 18 bindene!

Populærlitteraturens enkleste drivkraft, selveste motoren, er en passe dosering av ondskap og lidenskap. Foreløpig er ondskapen bare et løfte Lerum har pyntet bokas tittel med, og lidenskapen er så lite medrivende som dette: «Hun elsket sin bøddel, og da slusene først var åpnet, strømmet lidenskapen mellom dem som en vill elv.» Slikt er ikke sexy nok til å skape en «kioskvelter», spør du meg.