Seks somrer og masse lys

Det er drømmesommer i Museet for samtidskunst. Svikter været, kan du søke inn til Dag Alvengs utstilling «Sommerlys».

Alle har sett det, men mest oversett det. Få har gjort noe med det. Dag Alveng har grepet fatt i sommerlyset.

Han fanget det inn på Hvasser og på Koster og viser det vakre i det trivielle. Det som er på grensen til å være banalt, men som ikke tipper over. Så vanlig at man ikke registrerer det. Slikt man ikke veit at man er oppriktig glad i, før man nesten ikke har det lenger. Omtrent som med livet og helt spesielle venner. Noe vi tar litt vel selvfølgelig.

- Vi fotografer er ofte lite verbale. Jeg veit nesten ikke hva jeg skal si om bildene mine, sier Dag Alveng. Noen har spurt meg: «Hvorfor er det bildet ditt blitt et ikon?» Da kan jeg ikke svare annet enn «hadde jeg visst det, så hadde jeg kanskje heller vært poet».

Jeg går og tenker på bilder og snakker nesten ikke i det hele tatt. Og disse bildene har jeg hatt mange år til å tenke over, sier Alveng, og viser rundt i førsteetasje i Samtidsmuseet.

På den andre sida av gangen henger Robert Adams-utstillingen. Han var i flere tiår «fotografenes fotograf», uten å bli feit av det. Nå er han et hett navn. Bildene omsettes for hundretusener. Alveng er stolt over å få stille ut sammen med en av det moderne fotografiets fremste mestere. Ydmykheten har han, til tross for at han sjøl er representert med tallrike bilder i verdens ledende museer.

Uten planer

Bildene på utstillingen har han jobbet med de siste seks åra på den svenske vestkystperlen Koster. Før det var det Hvasser på Tjøme helt fra 1979. Samtidig med utstillingen gir forlaget Oktober ut boka «Sommerlys».

- Settes sluttstreken for sommerlyset nå, eller skal du omfavne sommerlyset evig?

- Det var i hvert fall veldig greit å samle alt mellom to permer og gi det ut. Da har man på en måte en slutt. De siste somrene har vært så dårlige at jeg ikke har funnet mye sommerlys. Det har jeg tatt konsekvensen av og gått løs på et nytt prosjekt, en serie som heter «Mellom grått og grått». Og der er det mange nyanser, mener Alveng.

- Akkurat nå veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Det er en veldig interessant tid når man ikke veit hva man holder på med...

Men uansett forsøker jeg å finne min egen måte å se på. Som en maler som søker sin egen stemme. Det er fint hvis folk ser et fotografi og sier: «Det der må være en Alveng!» Det er det jeg har tilstrebet siden starten, finne en egen måte å se ting på gjennom søkeren.

Han bøyer seg og titter etter korn i et av de store bildene, 1,50 x 1,20 meter. De fins ikke.

- Jeg har endelig kommet til skjells år og alder og har fått råd til et skikkelig storformatkamera, digre negativplater og fotopapir av en annen verden. Det gikk med 300 meter til denne utstillingen!

Fotografiets tiår

Alveng debuterte i Fotogalleriet i 1979. Han hadde hoppet av et halvgått medisinstudium og dro til Sveits for å spørre redaktøren i bladet Camera hva unge Alveng burde gjøre. Redaktøren anbefalte England. Det ble Trent Polytechnic i Nottingham. Dette var på ei tid da fotografi ble sett på som håndverk, og langt fra kunst.

- Nå er det fotografiet som dominerer i de store galleriene i New York. Foto er det hotte i Chelsea, Soho og de nye galleristrøkene i Brooklyn. 90-tallet var starten på fotografiets tiår, fastslår han.

Hans jevnaldrende selger svarthvittbilder for to millioner kroner stykket. Enkelte har passert fem millioner.

- Men galleristen min, Holly Salomon, fikk rett da hun sa: «Don't expect to get rich!»

PENGEMAS: Som kunstner skulle jeg ønske jeg slapp å stå på for å skaffe penger til å gjennomføre prosjektene mine. Det hadde vært deilig om jeg bare kunne få holde på med kunsten, sier dag Alveng.Foto: JEANETTE LANFALD