BØR UTREDES: Før vi velger en ny innretning på det første skoleåret trenger vi derfor mer forskning slik at vi sikrer et faglig forsvarlig tilbud. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
BØR UTREDES: Før vi velger en ny innretning på det første skoleåret trenger vi derfor mer forskning slik at vi sikrer et faglig forsvarlig tilbud. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Skole:

Seksåringene fortjener bedre

Lek og pedagogikk tilpasset barnas alder og modenhetsnivå er avgjørende for at de skal kunne lære noe.

Meninger

En knapp uke før valgdagen tidligere i høst gikk både forskere, foreldre og lærere ut i Dagbladet med en bekymringsmelding knyttet til førsteklassingene i skolen. Hverdagen for skolens yngste er for mye preget av tradisjonell undervisning og for lite av lek, mente dem. Fem- og seksåringer, som opprinnelig var ment å møte en skole med små grupper og én førskolelærer i hver førsteklasse, satt igjen med en hverdag som minnet lite om førskolens lek og hygge.

Istedenfor befant de seg i helt vanlige klasserom, i vanlige størrelser, med vanlig skole på timeplanen. Reform 97 sendte barna til skolebenken ett år yngre enn før, men ga dem det samme tilbudet.

I kjølvannet av oppgjøret oppsto noe så sjeldent som enige politikere, og det midt i valgkampen. SV-leder Audun Lysbakken, Arbeiderpartiets Trond Giske, Venstre-leder Trine Skei Grande, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var alle enige om at skoletilbudet for førsteklassingene er for dårlig. Lysbakken og Giske kritiserte riktignok Røe Isaksen for manglende handlekraft de siste fire årene, men overordnet var de alle enige: «Tidlig innsats» er den nye vinen. Problemer og utenforskap skal forebygges de første årene på skolen framfor å repareres mange år seinere.

Det er god politikk, men ikke noe annet enn resirkulering av de samme løftene fra 1997. Resultatet av datidas «tidlig innsats» ble med «tidlig» – fra både gule, røde, grønne, blå og blåblå politikere. Troverdigheten til partier som tjue år etter sier de nå skal innfri, har fått seg en ripe i lakken.

Det er like fullt lov å håpe at løftene omsider følges opp på Stortinget. Den overordnede enigheten bør ta reisen fra valgtaler til handlekraft.

Og best i gang med arbeidet er KrFs Knut Arild Hareide. Fredag forrige uke tok han til orde for en grundig evaluering og utredning av seksårsreformen. «En del av dem som vi så begynne som seksåringer, er de som nå går ut av videregående og faller fra», fortalte Hareide VG og fulgte opp: «Jeg tror at vi har vært med på å skape flere skoletapere gjennom seksårsreformen».

Vi deler bekymringen, selv om det selvsagt er for tidlig å konkludere. Før vi velger en ny innretning på det første skoleåret trenger vi derfor mer forskning slik at vi sikrer et faglig forsvarlig tilbud.

Men uansett er lek og pedagogikk tilpasset barnas alder og modenhetsnivå avgjørende for at de skal kunne lære noe. De siste tjue åra har vi nok bommet og barna har betalt prisen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook