Seksualliv - enmenneskerett

I Sverige vedtok nylig Riksdagen å forby prostitusjon. I Norge skal det fremdeles være ulovlig å se kjønnsorganer i bevegelse på TV. Foruten å vitne om liten kunnskap om menneskets psykobiologiske natur, rammer disse forbudene først og fremst svake grupper i samfunnet som ellers ikke har tilgang til seksuell nytelse og kroppskontakt.

- Hva slags samfunn skal det bli dersom vi ikke aksepterer forføring, sa en kjente homseaktivisten Karen-Christine Friele på et møte i Oslo i fjor hvor den seksuelle minstealderen ble diskutert. Et utvalg har foreslått å senke denne aldersgrensen og tillate å vise kjønnsorganer i bruk på TV og film. Forslagene ble selvfølgelig avvist før noen fikk anledning til å diskutere dem grundig. Det lille som varr av debatt forholdt seg ikk til fakta som at Sverige og Danmark har en lavere minstealder enn oss, og at det faktisk er vanlig å se kjønnsorganer i aktivitett på de fleste soverom.

Debatten i Norge kom i gang like førdet livsfarlige forslaget om å forby kjøp og salg av seksuelle tjenester ble fremmet i Riksdagen. «De gode hensikters tyranni» ønsket igjen å begrense menneskets natur og etablere en ideel kulturorden som på mange måter tar modell etter Orwells 1984-samfunns forhold til sex: Det er Storebrorr som skal bestemme hvordan den enkelte bruker seksualiteten sin, og ikke minst, om vedkommende i det hele tatt får lov til å bruke den.

Målet for Storebror og antiprostitusjons-tilhengerne er et rent og puritansk samfunn hvor alle de driftsmessige og irrasjonelle sidene ved mennesket er fjernet. De som ikke ser at dette fører til en ny form for renhetstyrrani, er allerede blindet av det Tor Erling Staff kaller «statsfeminismen»: En statsinstitusjonalisert tilstand hvor kvinnelige verdier dominerer totalt, og der mannen, og seksualiteten og naturen i alle henseender er underlagt absolutt kontroll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bak «statsfeministenes» angst for det ukontrollerte ligger drømmen om det smerte- og motstandsløse liv. I boken «Kontakt» beskriver Carl Sagan menneskets første møte med vesener som lever tilnærmelsesvis evig i Melkeveiens sentrum. En av de viktigste tingene for disse skapningene, skriver han, er å holde seg unna ulykker og destruktive tilfeldigheter. Dermed sikres deres evige eksistens under stjernenne.

Når en slik vinkling, bevisst som ubevisst, overføres til livet på vår arme planet, blir selvfølgelig seksualiteten farlig fordi den utfordrer det planlagte og gitte. Hånd i hånd med den uregjerrlige aggresiviteten får den rolle som en av kulturens hovedfiender som må kontrolleres for en hver pris. Men det er farlig å undertrykke driftene fordi de da gjerne får et forvrengt ansikt. I sin verste utgave ser vi hvordan seksuell sublimering kommer til uttrykk hos enkeltmennesker, bevegelser og samfunn uten et naturlig og avslappet forholdd til driftene: De nazistiske og fscistiske ideologiene er i bunn og grunn perverte rendyrkninger av driftsdyret i oss, hvor jungelens lover blir samfunnet etikk og moral.

En av de få motpolene mot den perverterte seksualiteten og overdreven kvinnelig styringslyst, er pornoen og prostitusjonen. Vi finner de to potente sektorene i alle utviklede samfunn fordi det fins et kronisk behov for å lufte ut seksuelle energi. Selv om det er rimelig å være kritisk til de negative sidene ved sexindustrien, som utnytting av fattigdom og overdreven kroppsfokuserring, er det ingenting i utgangspunktet som tyder på at det i menneskets psyko-biologiske natur ligger implatert at det er fornedrende å selge kroppen sin eller lese porno.

Tvert i mot er den pornografiske effekt nedlagt i alle dyrearter hvor to parrer seg for å få avkom. Påfuglen er det mest slående eksempel på en dyrerikets pornograf som viser fram fjærene sine for å en mest mulig attraktiv partner.

I mnneskeriket framhever vi kroppene våre for å oppnå det samme, noe ikke minst den kommersielle underholdningsindustrien har oppdaget. Grensene mellom hvordan f.eks. jentene i mange popbandd (f.eks. Spice Girls) kler seg og en vanlig gateprostituerts «uniform», er blitt visket ut de sisten årene. Det er ikke rart at kundene i all henseender tenker «sex» når Hollywood, musikkbransjen, media- og reklameindustrien klekker ut sine siste eventyrproduker til trøst for våre egne uskjønne liv. Poenget er at sexselgerne gjør akkurat det samme.

Ved å være til stede gir pornoen og prostitusjonen glede og nytelse ttil store grupper som ikke har tilgang på sex eller kroppskontakt; Unge, gamle, stygge, syke handikappede osv, samt andre som periodevis er tvunget til å leve i sølibat. I praksis vil myndighetene i Sverige nå ta fra disse menneskene et aktivt seksualliv ved å forby prostitusjon, mens de attraktive ennå kan holde på med sine høyverdige aktiviteter. Men hva er forskjellen, hvis vi hensynsløst ærlige, på å betale sex med et godt ansikt eller med 1000 kroner?! Skal mennesker som har tilgang på erotikk gjennom utseende og sjarme, ha monopol på et godt seksualliv?

I naturens grusomme utvelgelsesprosess er det slik, men lever vi ikke i demokratiske samfunn hvor det er enighet om at godene skal fordeles mellom folk? Kultur er å bearbeide naturen. Derfor er porno og prostitusjon noe som kjennetegner utviklede samfunn hvor det er laget spesialiserte sektorer som tilfredstiller forskjellige gruppers behov. Gjennom dette blir opparbeidete goder, som f.eks. at staten hjelper oss når vi blir syke og gamle, etter hvert en rettighet. I Danmark har de gått så langt at prostituerte betales av det offentlige for å dekke behovene til handikappede, noe som også bør prøves i Norge.

Det er en menneskerett å ha et sexliv, enten vi har erotisk appeal eller ikke. Når myndighetene i Sverige forbyr kjøp og salg av sex, gjør de store grupper til kriminelle fordi de søker å tilfredsstille dype og naturgitte behov. Et annet, og like viktig moment, er at staten ikke har eiendomsrett over det enkelte menneskets kropp og seksualitet, like lite som den kan eie våre tanker og følelser. Om enkelte velger å tilby sin erotiske kapital for salg, er det først og fremst et privat og ikke et offentlig anliggende.

Et forbud mot prostitusjon blir derfor like absurd og reaksjonært som den gamle regelen om at det er forbudt å ha sex utenfor ekteskapet. Hva ville forresten moderne kvinner i Norge i dag ha sagt dersom staten hadde forbudt dem å ta abort, fordi myndighetene mente det ødela livene deres?

Det er derfor å håpe på at sunn, norsk fornuft forbyr oss å følge Sveriges vei inn i det absolutte anti-nirvana hvor det å ta ut seksuell energi snart blir en saga blott. Vi trenger både pornoen og prostitusjonen fordi de knytter oss til det mest livgivende av alt; Gleden over å kunne tilfredsstille sine behov.