BRYLLUPSFEST: Gaveoverrekkelse før et norsk-pakistansk bryllup. Det er en dypt problematisk dobbeltmoral om seksualitet i det norsk-pakistanske miljøet, skriver Assad Nasir, som skriver en serie innlegg i Dagbladet. 
 Foto: Linda Næsfeldt / Dagbladet
BRYLLUPSFEST: Gaveoverrekkelse før et norsk-pakistansk bryllup. Det er en dypt problematisk dobbeltmoral om seksualitet i det norsk-pakistanske miljøet, skriver Assad Nasir, som skriver en serie innlegg i Dagbladet. Foto: Linda Næsfeldt / DagbladetVis mer

Seksuell dobbeltmoral

Det eksisterer en dobbeltmoral i det norsk-pakistanske miljøet. Den ligger i at hvis kvinnen har sex før ekteskapet, utstøtes hun.

SERIE: Ideen om ekteskap eksisterer, i en eller annen form, i alle samfunn. Ekteskapet har tradisjonelt tjent to formål, først å legitimere seksuell omgang mellom kjønnene, deretter å legitimere avkom. I deler av verden har man ikke lenger behov for å legitimere slikt. Norsk-pakistaneres ekteskapsmønstre har flertallige ganger vært tema for offentlig debatt. Det har handlet om søskenbarnekteskap, henteekteskap, arrangerte ekteskap og tvangsekteskap.

Søskenbarnekteskap har vært utbredt blant norsk-pakistanere. Hvor vanlig det er nå vet jeg ikke, men det er nok vanligere i noen deler av det norsk-pakistanske miljøet, og kanskje særlig blant de med lav utdanning. Noen politikere har tatt til orde for et forbud. Jeg er ikke enig i det. Selv om jeg synes søskenbarnekteskap er en uting og bør unngås, så kan vi ikke forby alt vi ikke liker. Det er å ta den enkle veien. Relasjonen søskenbarn inngår ikke i ideen om blodskam, noe som faktisk er helt likt i Norge og Pakistan, og i mange andre samfunn. Men så leser vi i avisene at norsk-pakistanere gifter seg med fettere og kusiner i Pakistan. Det i seg selv er ikke interessant. Det interessante er å vite litt mer om denne fetteren eller kusinen.

Jeg blir skeptisk når jeg hører at en norsk-pakistaner med høyere utdanning gifter seg med en i Pakistan som ikke har nevneverdig utdannelse. Hva i huleste kan de ha til felles? Like barn leker best, og det er ikke annerledes når det gjelder ekteskapsinngåelser. Vi gifter oss med noen som er relativt like oss. Men holder det å ha lik etnisk bakgrunn? Jeg mener nei. En professor i Norge har nok mer til felles med en professor i India enn med en fisker i Nord-Norge.

Egentlig handler det om frihet. Kvinners frihet. Og den friheten er ikke fullendt før kvinnene har frigjort seg seksuelt. Ekteskap legitimerer sex og avkom. Så lenge dette er nødvendig, er ikke kvinnene fullt og helt frie. Det eksisterer en dobbeltmoral i det norsk-pakistanske miljøet. Den ligger i at hvis kvinnen har sex før ekteskapet, utstøtes hun. Eller, hun trenger ikke å ha sex engang, hvis det er så mye som en antydning om at hun har en kjæreste, risikerer hun å bli utstøtt. Mannen, derimot, kan ha både kjærester og sex uten at det får noen konsekvenser. Men når han gifter seg, skal kvinnen være jomfru. Det finnes nok av tragiske historier om slike tilfeller. Denne forskjellsbehandlingen er typisk. Kvinnen bør være like fri som mannen, også seksuelt. Først da vil hun bli fullt og helt fri. Det er en lang vei dit, og den er heller ikke lett. Veien til frihet er aldri det. Men det bør være målet. Det holder ikke at kvinnen er økonomisk og sosialt selvstendig og fri hvis hun ikke har seksuell frihet.

Så vil noen si at verken mannen eller kvinnen skal ha sex før ekteskapet i islam. Og norsk-pakistanere flest er muslimer, i teorien i hvert fall. Men da må dette gjelde begge kjønn i både teori og praksis. Det er aldri noen som spør om mannen har jomfrudommen i behold ved inngangen til et ekteskap. En kvinne kan bli spurt om det. Det kan ikke være slik at et sett moralske lover skal gjelde for kvinnen, men ikke mannen. Vi må kjempe for kvinnens fulle frihet, noe annet er uakseptabelt.

Assad Nasir
Assad Nasir Vis mer