TV-SERIE: «Beklager å skuffe, men ‘The Deuce’ er fiksjon. Dessuten ser det ut til at du har misforstått innholdet i serien, skriver kronikkforfatterne i dette svaret til Kjetil Rolness. Her Maggie Gyllenhaal (t.v.) i tv-serien, som er kritisk til sexindustrien.
TV-SERIE: «Beklager å skuffe, men ‘The Deuce’ er fiksjon. Dessuten ser det ut til at du har misforstått innholdet i serien, skriver kronikkforfatterne i dette svaret til Kjetil Rolness. Her Maggie Gyllenhaal (t.v.) i tv-serien, som er kritisk til sexindustrien.Vis mer

Debatt:

Seksuell makt er ikke reell makt

Å si at kvinner har makt som objekter, er bare et forsøk på å legitimere og tåkelegge et skjevt maktforhold.

Meninger

Feminisme er kampen for å være subjekt i eget liv. By oss ikke noe så smått som den indirekte makten til å påvirke noen som er kåt på oss. Reduser ikke seksualiteten vår til noe som skal brukes for oppnå andre goder – og reduser ikke vår verdi til hvor «fuckable» vi er for menn som deg, Kjetil Rolness.

Undertegnede kritiserte i en kronikk i Morgenbladet ideen om at pornokongen Hugh Hefner bidro til kvinnefrigjøring. Tvert imot tjente han seg rik på objektivering av kvinner. Rolness svarte i Dagbladet med å forklare oss at kvinner har makt som seksuelle objekter, og at feminister ikke forstår dette fordi vi er «begrepsrike og erfaringsfattige».

PLAYBOY MANSION: Hugh Hefner med sine kjærester Kendra Wilkinson, Holly Madison og Bridget Marquardt på Playboy Mansion i 2005. Foto: NTB Scanpix
PLAYBOY MANSION: Hugh Hefner med sine kjærester Kendra Wilkinson, Holly Madison og Bridget Marquardt på Playboy Mansion i 2005. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Han kritiserer oss for å mangle konkrete erfaringer. Selv har han sett tv-serien «The Deuce», og mener derfor å ha førstehåndskunnskap. Beklager å skuffe, men «The Deuce» er fiksjon. Dessuten ser han ut til å ha misforstått innholdet i serien. «The Deuce» er kritisk til hvordan sexindustrien fungerer og hvor rå kapitalismen er på å utnytte fattige kvinner. Til The Guardian sier serieskaperen David Simon at det er tydelig at porno har forandret menns oppførsel mot kvinner, og viser særlig til aggresjon mot kvinnelige samfunnsdebattanter. Å trekke den serien fram for å understreke at kvinnen har makt som sexobjekt, er ren skivebom. «The Deuce» handler om hvordan kvinner blir banket opp, både av menn som kjøper kroppene deres og av hallikene som skal tjene penger på å selge dem. «The Deuce» kritiserer både sexindustrien og pornokulturen. Du kan lese Dagbladets anmeldelse av filmen her.

Rolness finner altså fram den forslitte hersketeknikken om at feminister mangler praktisk erfaring, og derfor ikke forstår porno/prostitusjon og ikke burde uttale seg om dette. Men vi lever i en pornokultur hvor nesten alle kvinner har erfaring med å bli objektivert, å bli vurdert bare på kropp og utseende. Feministisk analyse og begreper bygger på mange av disse erfaringene. Det Rolness og vi er enige om er at porno gjør kvinner til objekter, men i motsetning til oss, mener han at det gir oss makt.

Smak litt på det argumentet. Makt som objekt. Objektivering er i praksis dehumanisering. Når ei gruppe mennesker blir sett på som ting, er det også lettere å utøve vold mot den gruppa.

Kvinner har altså ikke makt i kraft av å være selvstendige handlende personer, men gjennom å påvirke noen som vil ha sex med dem. En konsekvens av dette er at kvinner som ikke er seksuelt attraktive ikke har noen makt. I tillegg må vi spørre oss hvor mye makt en person redusert til en kropp egentlig kan ha, og hvilke konsekvenser det har for kvinners liv. At menn kan føle avmakt fordi de begjærer kvinner de ikke kontrollerer, er ikke det samme som at kvinner har makt. At noen kvinner har tjent penger på å bli objektivert i populærkulturen, forandrer ikke at mennene som eier selskapene bak har tjent veldig mye mer. Faktum er at seksuell makt ikke gir noen reell makt, verken økonomisk eller sosialt.

Menns seksuelle privilegier trues. Det overrasker ikke oss at Rolness er ute og forsvarer dem, men å si at kvinner har makt som objekter, er bare et forsøk på å legitimere og tåkelegge et skjevt maktforhold. Til og med en one night stand i fylla blir bedre hvis partneren har forstått at du er et likeverdig menneske med behov, ikke en ting han kan bruke.

Det er trist at Rolness ikke er i stand til å forstå forskjellen på ønsket og uønsket seksualisering og hvor ubehagelig uønsket seksuell oppmerksomhet er. Han forstår ikke forskjellen på en frivillig og sunn seksuell relasjon mellom to mennesker, og en ensidig objektivering.

Det siste er mulig på grunn av den maktulikheten som kommer av forskjeller i fysisk styrke, i penger og ressurser. Gjennom flere århundrer har ideologiske og kulturelle forestillinger underbygget menns makt, og det er tydelig at Rolness ikke liker at vi setter søkelyset på dette. Når et privilegium må forsvares eksplisitt, er det i fare, så vi skjønner at vi har truffet her. Noe av selve motivet for kvinneundertrykking gjennom tidene er at menn føler avmakt når de begjærer kvinner de ikke har full kontroll på. Derfor ønsker de å ha makt over kvinners seksualitet, og det får de ved å gjøre oss til objekter.

Under den seksuelle frihetsrevolusjonen på 1960-tallet ble seksualiteten løftet ut av det private, og kvinner ble ikke like sterkt kontrollert av familien. Men hvem skulle da kontrollere kvinners seksualitet? Ikke kvinnene selv, i hvert fall. Det ville jo rokket ved selve kjønnshierarkiet. Hugh Hefner og de andre pornoprodusentene begrenset seg til å vise kvinner som ble begjært, ikke som begjærte. Når kvinner hadde lyst, var det bare fordi menn ville det. Kvinner skal ikke eie seksualiteten, verken sin egen eller andres.

Forestill deg at en kvinne hadde gjort som Hugh Hefner. En kvinne i 80-årene som gikk rundt i silkeslåbrok omgitt av vakre modellgutter i 20-årene, som var hennes «boyfriends» og playmates. Det ville aldri gått. Det hadde ikke vært mulig å selge det som en glamorøs fantasi. Om en styrtrik kvinne hadde funnet fattige unge menn og utnyttet dem slik Hefner gjorde med kvinner, hadde hun med rette blitt fordømt for rå økonomisk utnytting. Hefner blir i stedet framstilt som en kvinnefrigjører. Dette er bare mulig fordi vi lever i en kultur hvor kvinners undertrykkelse romantiseres og framstilles som sexy. Det kan virke som at jo mer reell makt kvinner får, jo mer porno ser menn på.

Den makten Rolness og hans likesinnede gir kvinner er verken reell, eller en type makt kvinner selv har valgt. Å være et sexobjekt er i realiteten mer en tvangstrøye enn en frigjøring. Det henger sammen med risiko for overgrep, trakassering, psykisk uhelse som følge av at en ser seg selv med det mannlige blikket og å bli møtt med mindre respekt generelt. Det er trist at Rolness bruker sin plattform til å opprettholde en mannssjåvinisme vi trodde hadde gått ut på dato.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook