VANT DEBATTEN: Feministene tapte pornokampen, men vant debatten, skriver Kjetil Rolness. Illustrasjon: Flu Hartberg
VANT DEBATTEN: Feministene tapte pornokampen, men vant debatten, skriver Kjetil Rolness. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Seksuell Rusken-aksjon

8. mars er radikalfeminismens svar på Rusken-aksjonen: Sammen om en ren by. Uten skitten sex.

Meninger

Å suge pikk ti ganger i døgnet er ikke bra for deg. Hvis du er kvinne. Er du mann og prostituert, går det visstnok greit. Ingen bekymrer seg for din helse og velferd. Ingen gjør deg til offer for maktstrukturer, eller skyver deg foran seg i debatter og demonstrasjonstog.

Selv dans og akrobatikk kan være skadelig for kvinner. Dersom klærne faller. Menn som stripper, er uskyldig underholdning på norske kulturhus (Chippendales). Kvinner som stripper, er seksuelle slaver på utesteder uten offentlig støtte.

Dyktigere forskere på FAFO undersøkte strippeklubbene i 2013. Og fant ut at danserne var ressurssterke, tjente godt, ikke var utsatt for menneskehandel, og ikke solgte sex. Da hadde partiet SV, som bestilte rapporten, allerede enstemmig vedtatt et forbud mot stripping, pga. menneskehandel, prostitusjon, fattigdom og dårlige arbeidsforhold (bl.a. er alkohol involvert i denne skitne bransjen). Fakta var mindre viktig enn verdisignalet: Kvinner skal ikke gjøres til objekt og salgsvare. Det man altså forbød, var symbolsk menneskehandel konstruert i eget sinn.

HVORDAN KOM VI HIT? Bekjempelse av erotisk dans som merkesak for venstresiden og en hovedparole på kvinnedagen? Det er femti år siden den seksuelle revolusjon. Skulle ikke samfunnet bli mer liberalt med tiden? Noe rart har skjedd. Og det handler ikke om en stadig mer kynisk industri. Det handler om feminismens stadig mer sørgelige forhold til sex.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under arbeidet med boka «Sex, løgn og videofilm» (2003) oppdaget jeg at antipornofeminister ikke kunne snakke om sex uten å mane fram en mørk pøl av mannlig makt og overgrep. Alt var ideologi og demonologi. De hadde ingen begreper om begjær, nytelse og fantasier som «et eget rom». Ingen interesse av å analysere porno som bilder, sjanger, kultur eller konsum (de hadde knapt sett en vanlig pornofilm). Ingen refleksjoner om moral, frihet og seksualpolitikk ut over den enkleste, essensialistiske for-dom: Porno er fornedring av kvinner. Selv om den lages av kvinner. Selv om den ikke engang viser kvinner. Selv om alle mann var døde.

MEN JEG OPPDAGET også en helt annen type feminister. Over there. Selverklærte «sex-positive» eller «sex-radikale» feminister mente kvinnebevegelsen sviktet sin egen sak ved å alliere seg med kristenkonservative krefter i kampen mot porno. All sensur eller kontroll av samtykkende sex mellom voksne begrenser også kvinners seksuelle frihet. I Norge målbar Wenche Mühleisen og Marit Synnevåg dette synet tidlig på 00-tallet. Så ble det stille. Vi fikk noen forsiktige liberale feminister og sexologer, men aldri noen norsk Susie Bright, Wendy McElroy, Gayle Rubin, Camille Paglia, Annie Sprinkle eller Nina Hartley. I stedet ble antipornodronningen på sytti- og åttittallet, Unni Rustad, reinkarnert som fitnesskjendis.

KARI JAQUESSON mener ikke at prostitusjon bare er pikksuging. Det er også «svette og sæd og spytt og tiss og bæsj». Mens porno er «lugging, slag, spytting, urinering, «gagging» der penis støtes så langt ned i halsen at kvinnen brekker seg eller kaster opp.» Denne selverklærte pornoeksperten, som åpenbart skyr all mainstream porno, inviterte meg til et av sine foredrag. Jeg var usikker på læringsutbyttet, og spurte først om hun hadde lest boka mi. Den grundigste analysen av pornodebatten utgitt i Norden. 416 sider, 893 fotnoter. Det kom ikke noe svar. Jeg ble hjemme.

SLADDEN FALT i Høyesterett i 2005 og internett gav brukerne makten over bildene. Feministene tapte pornokampen, men vant debatten - og fikk sin sexkjøpslov, med helhjertet kristelig støtte. Det som før var slagordene til ytre venstres kjønnskrigere, er nå hovedstrømmens retorikk. KrF-ere snakker ikke om synd og moral, men om likestilling og menneskehandel. Og de trenger ikke støtte i forskning for å knytte sexarbeid til trafficking. Det holder å appellere til en dypsittende, utbredt fordom:

Hvilken kvinne ønsker å jobbe som toppløs servitør? Stille kroppen sin til rådighet for enhver mann som betaler? Bli dobbel- eller trippelpenetrert foran kamera? Sånt gjør man av nød, eller under tvang.

DET HØRES RIMELIG UT. Men pornobransjens minste problem er rekruttering, og hvor langt folk er villig å gå, med glede, uten betaling, kan du se i amatørporno. Argumentet er også dypt sjåvinistisk. Er det ok å bruke egen avsmak til å fordømme seksuelle minoritetspraksiser? Noen kan sikkert tenke: Hvilken mann ønsker å bli knullet i r***? Men ingen bruker det som argument for bekjempelse av homofili.

Og alltid er bare det ene kjønn som kan fornedres av sex. Det radikalfeminister kaller en fornedret kvinne, kalte fortidens patriarkat en «fallen» kvinne. Hun hadde vist egen lyst, bydd seg fram, eller hatt sex utenfor moralens rammer. Kvinnens ære sitter i kroppen og kjønnet. Mannens ære sitter visst helt andre steder.

«STRIPPEFRI BY», «Stopp pornokulturen» og «Håndhev sexkjøpsloven» lyder sexparolene til 8. marskomiteen i Oslo. Sandnes kommune fikk nylig medhold i Høyesterett for å nekte strippeklubben Money Talks sjenkebevillig, slik at stedet må stenge. Her er kommunens rikholdige begrunnelse:

«I Sandnes gis det ikke skjenkebevilling til steder som har konsepter av typen stripping, erotisk dans, toppløsservering eller lignende. Slike konsepter kan virke belastende eller skadelig på grupper man ønsker å beskytte bl.a. ansatte, og barn og unge. Videre av hensyn til andre næringsdrivende i området, i kommunen for øvrig og av hensyn til lokalmiljøet/boligstrøk i nærheten av skjenkestedet. Videre også av hensyn til politimessige forhold og likestillings- og diskrimineringshensyn.»

Eller klarere tale fra Ap-ordfører Stanley Wirak: «Dette handlar om korleis me vil ha byen. Me skal ikkje vera strippebyen, me er sommarbyen.»

VOKSENUNDERHOLDNING er en plett på småbyens besteborgerlige fasade og omdømme. Det gir mening. Men ikke som feminisme. Likevel melder Kvinnegruppa Ottar: «Vi tar mye av æren for at kommunen fikk mot til å stå opp for strippebransjen.»

Forstå det, den som kan: Radikale feminister ønsker ikke å gå i 8. marstog med liberale feminister som vil ha trygghet og rettigheter for sexarbeidere. De vil heller delta i seksualmoralske Rusken-aksjoner med konservative, mannlige samfunnsstøtter. Sammen om en ren by. Uten skitt og fare.