FORELSKER SEG I UDYRET: «Skjønnheten og udyret» er et prakteksempel på hvordan barn lærer seg å glorifisere destruktive og misbrukende atferdsmønstre i jakten på kjærligheten, mener kronikkforfatteren.
FORELSKER SEG I UDYRET: «Skjønnheten og udyret» er et prakteksempel på hvordan barn lærer seg å glorifisere destruktive og misbrukende atferdsmønstre i jakten på kjærligheten, mener kronikkforfatteren.Vis mer

Seksuell vold som kultur

Voldtektskulturen er så vanlig at vi ikke registrerer den som noe skadelig, men heller glorifiserer den.

Meninger

Mange menn ble plutselig, bokstavelig talt over natta, opptatt av kvinners personlige integritet og krevde et stopp mot seksuell vold. En må smi mens jernet er varmt. heter det, og nå i kjølvannet av de motbydelige hendelsene i Köln og reaksjonene fra den mannlige populasjonen i Norge håper jeg at debatten kan føre til at vi ser nærmere på årsaken til uønsket seksuell tilnærming mot kvinner. Denne teksten er derfor rettet mot alle menn i samfunnet.

Det er ikke etnisitet som fører til vold mot kvinner. Seksuelle tilnærminger kan heller ikke forklares med bakgrunn i flyktningstatus eller situasjonen i hjemlandet. Ei heller er religion en seriøs forklaring for hendelsene. Jeg mener derimot at forklaringen er kulturelt betinget, men jeg må samtidig også skuffe en del ved å si at dette ikke importeres ved innvandring. Den drivende kulturen kalles voldtektskultur, og den er i all hovedsak et mannlig problem.

Vi ser voldtektskulturen overalt. Vi ser det i rettsvesenet der voldtektsofre får skylden for sin voldtekt. «Sa du ?nei? tydelig nok?», «hvilken type klær hadde du på deg?» eller «hvorfor ble du med han hjem om du ikke ønsket samleie?». Dette er horrible, men vanlige spørsmål kvinner må svare på når de har anmeldt en person som har utøvd seksuelt vold mot dem. Voldtekskulturen blir synlig i kommentarfeltene på nett. Kvinner som snakker om systematisert vold mot kvinner eller som er kritiske til en restriktiv asylpolitikk får lese at de burde voldtas for å endre sine standpunkter (gjerne av menn med mørk hud).

Voldtektskulturen er så vanlig at vi ikke registrerer den som noe skadelig, men heller glorifiserer den. En kritisk analyse av mainstream-filmer, både for store og små, burde gjøre enhver motstander av seksuell vold bekymret. Disneys klassiker fra 90-tallet, «Skjønnheten og udyret», er et prakteksempel på hvordan barn lærer seg å glorifisere destruktive og misbrukende atferdsmønstre i jakten på kjærligheten.

Filmens kvinnelige hovedrollefigur, Belle, blir innelåst i slottet til udyret og manipulert av udyrets tjenere så hun skal kunne bli forelsket i ham. Belle utvikler etter hvert et slags stockholmssyndrom for udyret, og filmen slutter lykkelig med at Belle blir forelsket i udyret og bryter dennes forbannelse så han blir forvandlet til en vanlig mann igjen. Samtidig spør vi oss hvorfor så mange kvinner havner i usunne relasjoner der deres partner manipulativt begrenser deres handlingsrom ...

Og hva lærer vi fra filmen «Say Anything» fra 1989? Etter en relativt kort sommerromanse bestemmer den kvinnelige hovedrollefiguren seg for å gjøre det slutt med sin sommerflørt. Hva som følger er en skummel atferd fra en mann som forfølger og trakasserer kvinnen. Hans «stalker-atferd» kulminerer når han midt på natta bestemmer seg for å vekke sin drømmekvinne (og hele nabolaget) ved å spille musikk utenfor soverommet hennes. I virkeligheten hadde de fleste ringt politiet, i filmen ble kvinnen stupforelsket og skapte filmhistorie. Sensmoralen til alle menn må være: det fins ikke nei, det fins bare ikke prøvd nok.

Seksualiseringen av kvinner skjer i det daglige, og vi lærer oss at kvinner liker menn som «tar kontroll». Kvinner og menn lærer seg dessuten å ha forskjellige målsettinger ved sex. Det ene kjønnet skal oppnå intimitet og nærhet, det andre skal overvinne og konkurrere. Noen menn, som tror at de har pragmatiske og respektfulle holdninger, mener dessuten at kvinner skal føle at de er heldige ved uhemmede seksuelle tilnærminger - at det er en kompliment, at det bare er uskyldige kommentarer. Og det er det som overrasker meg mest, at vi til tross for denne ukulturen i samfunnet alltid blir så perpleks når kvinners undertrykkelse blir synlig for oss alle.

Det burde uroe oss at de fleste voldtekter begås av noen som står offeret nær. Det burde uroe alle fedre at vi prøver å lære våre jenter å forsvare seg og beskytte seg fordi vi menn er så håpløse at vi ikke gidder å lære våre gutter at de skal ha den ytterste respekten for andres kropper. Denne bakvendtlogikken er så vanlig at en av de første oppfordringene fra borgermesteren i Köln til kvinnene i samfunnet var: hold deg på en armlengdes avstand fra menn. Men sånn skal det vel ikke være? Kvinner skal vel ikke trenge å foreta en masse sikkerhetstiltak for å kunne ferdes trygt på gatene? Det skal ikke være nødvendig å fortelle kvinner eller jenter at de burde tenke seg om hvordan de er kledd eller hvilke signaler de sender ut når de prater med menn. Det er ikke som å kjøre bil, der du skal ta på deg sikkerhetsbeltet og kjøre etter forholdene for å øke din sikkerhet.

Det hadde vært mer hensiktsmessig å diskutere og løfte opp den systematiske volden og uønskede seksuelle tilnærminger kvinner opplever i hverdagen, og ikke bare når det er brune muslimske menn som er overgriperne. For jeg har en nyhet til alle menn som er nyfrelste feminister: Kvinner har meldt om denne typen atferd over lang tid. Det er ikke et nytt fenomen for kvinner å kjenne hender som tafser på deres kropper når de er ute og danser. Det er ikke nytt for kvinner å høre hvor deilige deres kropper er, av fulle fremmede menn utenfor busstasjonen. Det er ikke et nytt fenomen at kvinner ikke tør å gå alene og derfor lager avtaler med andre om å ringe dem for å garantere at de er kommet trygt hjem.

Den som på noen måter prøver å bortforklare og forminske hendelsene i eksempelvis Köln under nyttårsnatta, er på tynn is. Den som dessuten vil si at dette er typisk atferd bare koblet til menn fra Midtøsten er på enda tynnere is. Det blir tannløst plutselig å rope «vi må beskytte våre kvinner! Nok er nok!» - i alle fall hvis en samtidig har ignorert all annen seksuell vold som forekommer mot kvinner så fort menn i større grupper møter kvinner, uten at der er en direkte kobling til innvandring.

Mitt forslag til alle menn der ute som ønsker å være solidariske med kvinner er at vi begynner med å anerkjenne at seksuell vold mot kvinner er en ukultur som har dype røtter i alle samfunn. Krev at nedsettende og mannssjåvinistiske TV-programmer og filmer ikke vises. Gi støtte til feministiske krefter og organisasjoner som jobber iherdig med å bevisstgjøre oss for genushistorie. Så kan vi alle glede oss til en dag da James Bond opplever at kvinner ikke står handfalne for han og i stedet avviser hans kalde og morderiske livsstil. Til den dag, kall deg feminist og vær stolt av det!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook