Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Seksuelle kryssklipp

Forfatteren Marit Kaldhol tar den unge seksualiteten på alvor. Hun utforsker dette temaet i boka «Kino», som utgis i disse dager.

«Handa held den store saksa.
Saksa spriker litt med beina.
Spissane peikar ned mot golvet.»

Starten på Marit Kaldhols novelle «Halv seks der stien begynner» tjener som et frampek mot det seksuelle innholdet i «Kino».

-  Jeg vil få det til å dirre. Derfor handler ikke novellene så mye om kropp og kjønn, men også om smak, og lukt, og hud, sier Kaldhol.

Motvekt

I alle novellene klippes det. I alle novellene flyter virkeligheten. Og i alle novellene møter vi ungdommer som seksuelle subjekter.

Forfatteren vil ta seksualiteten på alvor og vise den fram som noe mer enn det fysiske.

-  Ellers blir det ren gymnastikk, mener hun.

-  Vil du være en motvekt til den prestasjonsorienterte seksualiteten som vises fram i ungdomsbladene?

 SANSELIG:  Marit Kaldhol vil lage større rom for sanseligheten og seksualiteten i «Kino». -  Novellesamlinga oser ikke av erotikk, men seksualiteten er der og har en plass som er viktig, sier hun. Foto: MARIA BØRJA
SANSELIG: Marit Kaldhol vil lage større rom for sanseligheten og seksualiteten i «Kino». - Novellesamlinga oser ikke av erotikk, men seksualiteten er der og har en plass som er viktig, sier hun. Foto: MARIA BØRJA Vis mer

-  Jeg vil vel vise en annen side enn en billig, glossy seksualitet. Det er viktig å ikke fokusere på den perfekte kroppen og den perfekte samleiestillinga. Jeg er mer opptatt av opplevelsen seksualiteten kan gi, rikdommen som ligger i den. Det er vakkert og rikt og viktig.

Kaldhol synes sex har blitt dagligdagsgjort i vår tid.

-  Jeg vil vise at det er noe spesielt og fint. Ikke nødvendigvis romantisk, men det å oppleve forelskelse og gjøre seksuelle erfaringer er stort og nytt. Det er en utviding av noe i livet som er ganske viktig.

-  Men det er også vonde ting i boka?

-  Ja. Hvis alt er glatt og i orden er det ikke mye å skrive om. Jeg vil ta vare på alvoret og vise at dette er fint og nifst og farlig og smertefullt.

Kvinner eksperimenterer

Med nærheten til følelsene og sansene skriver Kaldhol seg inn i en type litteratur som i Norge er mindre kanonisert - og som tilsynelatende flere kvinner skriver.

-  De store realistiske romanen har ofte fokus på framdrift i handlingsplanet. For menn er det kanskje en annen prestisje i å skrive slike romaner. Det er ikke mitt fokus. Jeg vil finne spenninger i sansingen som både inntrykk og uttrykk. Jeg vil ikke ha store historiske løp for å komme inn på vesentlige i et menneskes liv. Mine tekster står veldig stille. Slik kan jeg komme vel så nært.

Hun synes flere kvinner enn menn skriver eksperimentelt.

-  De skriver skrapa, både i romaner og kortprosa. Kanskje vi som er kvinner, føler oss friere fordi vi ikke har den posisjonen mannlige forfattere har, spør hun.

Kaldhol tenker seg om og konkluderer med at uansett kjønn har alle forfattere samme siktemål:

-  All litteratur handler jo om å finne ut hva dette livet er.

-  Og det gjør deg redd for å bli banal?

-  Ja, jeg er veldig redd for at det jeg skriver blir platt. Når det handler om barske følelser, forelskelse, det å få lyst på noen, da må man jo kunne skrive, da. Vise at dette er litteratur. Det må være mer enn vanlig virkelighet, sier Kaldhol.

Kroppsnært

I alle «Kino»-novellene klippes det. Men det er ikke bare i handlingen: Også linjene har Kaldhol klippet før setningene er slutt. Som resultat ser novellene ut som dikt.

-  Jeg vil styre leserytmen og presse leseren til å lese rolig, ikke rase gjennom novellene, sier Kaldhol, som har utgitt flere diktsamlinger. Til høsten debuterer hun som romanforfatter. Men hun har bevart det poetiske språket.

-  Jeg har strøket og strøket for å få språket så magert og tynt og tydelig som mulig. Det å skrive sånn føles som å lage skulpturer: Det skal ikke være ett overflødig ord. Det blir som å skjære med kniv, sier Kaldhol.

Igjen er det kroppslige og sanselige til stede.

-  Har du alltid skrevet om kropp?

-  Ja, det tror jeg. Kroppen er viktig for meg. Jeg bruker kroppen mye og har hele kroppen med meg i det jeg gjør. Det utvider livet. Uten kroppen er du ingen. Det er kanskje stygt å si overfor dem som har en kropp som ikke fungerer. Men vi lever jo livet gjennom kroppen.

-  Det å gjøre fysiske ting, hogge ved, sage og grave, bake brød ...

Marit Kaldhol drømmer seg hjem til hagen i Ålesund.

-  En av de største opplevelsene jeg har hver vår er å henge opp klær for første gang. Det er en lykkedag hvert år. Det er uviktig, kanskje, men det gir meg glede.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media