BOK: Redaktøren i den vekkelseskristne avisa Magazinet har skrevet sin versjon av striden om Muhammed-karikaturene fra ideen om oppslaget oppsto til Vebjørn K. Selbekks velregisserte forsoningspressekonferanse med integrasjonsminister Bjarne Håkon Hanssen. Avsnittene om hvordan Selbekk med hjelp av Dagfinn Høybråten presset Stoltenberg-regjeringen til å arrangere hans «forsoningsmøte», er både forbløffende og skremmende.

BOKA ER SKREVET med journalistisk driv, stort engasjement og i en insisterende og påståelig tone. Redaktøren legger ut om sine motiver og på et par avsnitt løser han de vanskeligste verdensproblemer. Carl I. Hagen framstår som en nyansert grubler i forhold, og det blir forståelig hvorfor han nesten har pensjonert seg. Sjelden har det vært så sant at en sak har to sider som for Selbekks bok, og aldri har det vært så viktig ikke å blande dem sammen. Et velkjent fyndord trenger imidlertid en ny vri etter boka: Jeg er uenig i alt du sier, men vil gi mitt liv for at du skal ha rett til å ytre meningene dine. Man stemmes ikke til fest av å bøye seg for plikten i dette tilfellet, man gjør det med den største ulyst. Så får trøsten være at man i det minste har handlet moralsk: Etter Kants definisjon er det jo bare den som følger plikten med ulyst som gjør det. Den som har lyst til å gjøre som plikten sier, handler ikke moralsk, ifølge Kant.