Selger fisken rett fra nettet

Internett skaper muligheten for globale markeder. Også for fisk. Det må både fiskere, salgslag og oppkjøpere forholde seg til. De er på vei. Med svært små skritt. Det gjelder også for de fleste andre norske næringene.

VI ER I KRISTIANSUND, hos Norges Råfisklag. I gamle dager, som ikke er så veldig lenge siden, ville skipper Aarsbog sittet i en stol på kontoret her og ventet mens Råfisklaget solgte fisken hans. Etterpå ville han dratt til kjøperen med fangsten sin.

I dag auksjoneres fangsten bort på Internett mens tråleren hans, MS «Glomfjord», er på vei inn med den.

UTVIKLINGEN er utfordrende, både for norsk næring og norske myndigheter, og den er på mange måter uunngåelig. Det er USA som bestemmer. Resten av verden ligger langt etter. USAs president, Bill Clinton, har slått fast følgende:

- Handel på Internett kan slå ut alle andre globale handelsformer i løpet av en 5- 10-årsperiode.

Al Gore, som kanskje blir USAs neste president, hevder at verden står på grensen til en handelsrevolusjon, som blir like gjennomgripende som den industrielle revolusjonen var. En helt ny verden av økonomiske muligheter og framgang vil åpne seg, mener han.

Med andre ord vil Internett endre både nasjonal og global handel og dermed også hverdagen for de aller fleste.

Skipper Aarsbog drar fortsatt på havet etter fisken, men endringene er der allerede:

  • Først var det sluttseddelen, ukeoversikten over fangsten, som går til myndighetene for kontroll. Den er blitt elektronisk.
  • Så var det auksjonen. Til sommeren kan han få Internett på havet, om han vil. Da opprettes «Fisknett». Norge blir da det første land i verden hvor fiskeflåten kan utveksle e-post med andre brukere av Internett på land og til havs. Da vil skipper Aarsbog ha adgang til de ferskeste informasjoner om fangst, levering og priser. Mens han fisker, hvor enn han er.

- VI HAR AUKSJONER to ganger hver dag. Kjøperne har tretti sekunder på seg til å legge inn bud. Det er et slags pokerspill. Teoretisk kan hvem som helst delta. Men kjøperne er i dag bare norske. Vi har ikke lov til å selge fersk fisk til utlandet, sier regionsjef Jan Erik Strøm ved Norges Råfisklag i Kristiansund til Dagbladet.

Han har mange spørsmål om framtida. Vil Internett tvinge fram endringer i norsk lovverk? Vil Norge fortsatt kunne ha en egen fiskeripolitikk, i forhold til EU og Russland? Vil frossenfisken bli det store, norske bidraget på den globale markedsplassen? Vil Internett føre til ytterligere avfolkning av Kyst-Norge?

- Vi kan tenke oss at det i framtida bare blir noen få, store oppkjøpere på Internett. Det kan bety at det blir færre steder å levere fisken. Hva skjer da med sjark-fiskerne som er avhengig av kort avstand mellom fangstfelt og leveringssted? Det er slike ting vi som fiskernes organisasjon må tenke på, sier Strøm.

HVA MED LAKSEN, som allerede selges over store deler av verden? Ifølge Eksportutvalget for fisk har lakseeksportørene ikke tatt i bruk Internett. Foreløpig nøyer de seg med egne hjemmesider på nettet. Den tilbyr reklame for bedriften og informasjon om produktene. En av dem er Coast Seafood, ytterst i havgapet i Måløy.

- Teoretisk kan vi allerede ta imot bestillinger fra hele verden på Internett, men det er en måte å selge på som bare er i sin spede begynnelse, sier direktøren, Sverre Søraa, til Dagbladet.

- Vil Internett føre til opprettelsen av en global laksebørs?

- Jeg har klokkertro på at det går mot noe slikt. Vi følger med og er klare til å delta. Men når vil det skje - om to, fem eller sju år? Vi vet ikke, sier Søraa.

Litt usikker, altså, han også. En følelse han åpenbart deler med det meste av norsk næringsliv.

Regjeringen opplever nå en storm av krav om statlig støtte. Først ute var Handels- og Servicenæringens Hoved-organisasjon. De vil ha 381 millioner kroner i støtte. Organisasjonen frykter for at utenlandske bedrifter skal utkonkurrere de norske og vil ha drahjelp inn på den globale markedsplassen. Etterpå har IT-næringen selv meldt seg på med liknende krav.

Er det statens ansvar å bedre norske bedrifters konkurranseevne?

Det er slike spørsmål den nye Arbeiderparti-regjeringen snart må ta stilling til når Norges plass i den nye tids økonomi skal bestemmes i nær framtid.

NOE AV SVARET LIGGER i tillegg utenfor Norge. Vår rolle på den globale markedsplassen avhenger av hva som skjer i konkurransen mellom handelsgiganter som USA, EU og Japan. USA har foreløpig en helt dominerende stilling, i alt fra julehandel på eget marked til handel i og mellom de globale selskapene.

Og slik vil det forbli, i hvert fall i noen år framover. Det EU frykter er at framtidas elektroniske marked blir et sted hvor europeerne kjøper varer på USA-baserte nettsteder og at de fleste varene der kommer fra amerikansk industri. Men EU forsøker nå å ta opp konkurransen.

På toppmøtet i Portugal nylig vedtok EU nye økonomiske og sosiale reformer som i løpet av det neste tiåret skal skape 20 millioner nye arbeidsplasser. Målet er å skape en ny industri, basert på kunnskap, som skal bli den beste i verden. Nøkkelordene her er e-handel og Internett.

KAN EU TA IGJEN USA? I alle fall vil den globale elektroniske tvekampen påvirke Norges rolle og hverdagen til de fleste av oss. Men de som sier hvordan, må nok innrømme at de i hovedsak gjetter. Det er lærdommen fra e-handelens tidligste år i USA. Utviklingen er meget vanskelig å forutsi. De fleste av spådommene gikk ikke i oppfyllelse. Nye og overraskende ting dukket opp hele tida. Framtida er faktisk ganske usikker.