TO SIDER: Alle skatter har to sider, det som betales inn og det man får tilbake, skriver innsenderen. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
TO SIDER: Alle skatter har to sider, det som betales inn og det man får tilbake, skriver innsenderen. Foto: Terje Bendiksby / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Statsbudsjettet

Selskapsskatten er ingen byrde. Tvert imot.

I statsbudsjettet har Siv Jensen foreslått å kutte selskapsskatten nok et trinn. Hvis hun får flertall vil skatten på bedriftsoverskudd ha blitt kuttet fra 28 til 22 prosent på seks år. Det er en gigantisk tabbe.

Meninger

Der skattepolitikk ofte viser fram forskjellen på rødgrønne og blå partier, har selskapsskatten vært et unntak. De rødgrønne var de første til å kutte den, og i skatteforliket i 2016 ble Ap med på å senke den til 23 prosent.

Marie Sneve Martinussen.
Marie Sneve Martinussen. Vis mer

Kutt i selskapsskatten er en internasjonal trend. Argumentene er de samme overalt: De andre landene kutter, for å være konkurransedyktige må vi også kutte. Ideen er at vi må lokke selskaper og kapital til landet vårt, for å sikre investeringer og arbeidsplasser.

Argumentasjonen svikter imidlertid på fire punker.

For det første er det ikke sånn at alle andre land har lavere selskapsskatt enn oss. Tyskland, Østerrike, Kina og Japan er blant landene som har høyere skattesats. Frankrike har hele 33 prosent. Meg bekjent finnes det både selskaper og kapital i disse landene.

For det andre kan vi ikke stoppe skatteflukt ved å selv bli et skatteparadis. Løsninga må være å stoppe skatteparadisene – ikke at landene underbyr hverandre i et kappløp der selv vinneren står igjen som taper.

Finansminister Siv Jensen på vei til Stortinget med forslaget til statsbudsjett. Foto: NTB Scanpix
Finansminister Siv Jensen på vei til Stortinget med forslaget til statsbudsjett. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Skatt er heller ikke alt. Våre største fortrinn er billig og miljøvennlig kraft, produktive og høykompetente arbeidsfolk og de naturgitte forutsetningene som havet, kysten, skogen og berggrunnen gir oss. På lang sikt er det disse ikke-flyttbare ressursene som er grunnlaget for verdiskapning, ikke evnen til å underby naboland på skatt.

Sist, men ikke minst, er det ingen selvfølge at kutt i skatt på bedriftsoverskudd fører til økte investeringer og flere arbeidsplasser. En gjennomgang fra LO viser at andelen som går tilbake i bedriftene er mye lavere nå enn da skattenivået var høyere på 90-tallet. Siden 2010 har bare 50 prosent av driftsresultatet på Fastlands-Norge gått til investeringer i ny næringsvirksomhet i Norge.

Alternativet er å bruke disse pengene på bedre investeringer. På å ruste opp infrastrukturen, havnene og jernbanen, sånn at selskapene får varene sine ut i verden. Eller på utdanning og helsevesen, sånn at arbeidsstyrken er kunnskapsrik og frisk.

Alle skatter har to sider, det som betales inn og det man får tilbake. Å skatte overskuddet i de bedriftene som går bra, er en effektiv måte å finansiere den infrastrukturen alle selskaper trenger. Derfor har Rødt programfestet at vi ønsker å øke selskapsskatten igjen. Fordi vi mener det trengs for å sikre investeringer, arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.

Skatten på bedriftsoverskudd er altså ingen byrde, men tvert imot penger som er med på å skape nye verdier. Fordi fellesskap fungerer.