ERFARING: Annlaug Selstø debuterer med en roman om sykepleieren Vilde, som er hjelpearbeider. Selstø (f, 1980) har gått på forfatterstudiet i Bø og på Aschehougs forfatterskole, og har tidligere arbeidet for Leger uten grenser.
ERFARING: Annlaug Selstø debuterer med en roman om sykepleieren Vilde, som er hjelpearbeider. Selstø (f, 1980) har gått på forfatterstudiet i Bø og på Aschehougs forfatterskole, og har tidligere arbeidet for Leger uten grenser.Vis mer

Anmeldelse: Annalug Selstø - «Vera ein annan stad»

Selstøs debutroman er helstøpt

Annlaug Selstø bruker tid på å skrive seg inn i en god flyt i debutromanen.

Vera ein annan stad

Annlaug Selstø

4 1 6
«Forfriskende debutroman»
Se alle anmeldelser

Sykepleieren Vilde tilbringer noen uker i Afrika, som leder for et ernæringssenter for barn. Hun prøver å finne seg til rette som eneste kvinne, og eneste hvite, i prosjektet. Både frihetsfølelse og frykt preger livet i den avsidesliggende leiren. Dagene går med til å hjelpe underernærte og syke barn. Nettene er verre. Skuddsalver fra soldatene i nærheten, men også tankene, holder Vilde våken. Hun tenker på det hun flyktet fra og erkjenner: «Alt eg reiste frå, er der med meg».

Tilhørighet

Annlaug Selstø bruker tid på å skrive seg inn i en god flyt i debutromanen «Vera ein annan stad». Innledningsvis er stilen nokså ytre beskrivende, men etter hvert får hun leseren på kroken. Det skyldes primært miljøet, men også samspillet mellom aktørene på «klinikken» skildres tett og godt. Den lille gruppa har smått med hjelpemidler. Alt er provisorisk, de har knapt stoler og andre fasiliteter, og tilgangen på mat er begrenset. Scenene Selstø skaper er visuelle og fester seg: enten det er en apatisk mor, en veltet høne eller en slange under teltgulvet.

Usunt forhold

Dag-til-daghistorien av faste gjøremål og utfordringer brytes opp av korte tilbakeblikk på et usunt, havarert forhold. Disse tilbakeblikkene utvider romanuniverset, men er de svakeste delene, fordi språket her sveiper innom klisjeene. Romanstrukturen er ellers nokså flat uten en tydelig utvikling eller et høydepunkt. Det er dagenes bunner og topper som skaper dynamikken i romanen: Dagene da de mister pasienter. Dagene da helikoptret kommer og de kan nyte den enorme luksusen av en kald øl.

En viss utvikling skjer likevel, i Vilde. Hun ser seg selv – «Ho som ikkje høyrde til nokon stad» – og også det norske, klarere. Vilde vet hvor privilegert hun er, samtidig får den fremmede kulturen henne til å tenke: «Folk her trur eg kjem frå ein raus stad. Det gjer eg ikkje»

Befrielse

Å lese skjønnlitterære debuter er alltid ekstra spennende. Vi håper på stemmen som vil prege litteraturen i åra framover. De sjeldne lykketreffene. Oftere finnes et nytt perspektiv, et uslepent, men originalt språk, kanskje en uredd forsøksvilje, hos debutantene. Selstøs debutroman er helstøpt. Den har et språklig uttrykk som kunne vært dristigere, men som er solid og behagelig. I miljøskildring og perspektiv er boka rent ut sagt befriende lesning. Romaner om den livsmette middelklassekvinnen og -mannen er vi vel forsynte med. «Vera ein annan stad» er en forfriskende debut – om å komme nærmere seg selv ved å reise langt av sted.