Seltzer slår tilbake

– Det er mye bedre å være et rasshøl som liker å ha det moro, enn å sutte på maktas kuk. Thomas Seltzer i Turboneger møtte i går forfatter Bendik Wold for å svare på kritikken.

RADDIS: - Jeg er både glad-rasshøl og raddis, sier Thomas Seltzer (til høyre) og legger til: - I den forstand at jeg forholder meg til at Kjersti Ericssons formulering om det å være radikal: Å se sammenhengen mellom de tusen tilfeldigheter. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET
RADDIS: - Jeg er både glad-rasshøl og raddis, sier Thomas Seltzer (til høyre) og legger til: - I den forstand at jeg forholder meg til at Kjersti Ericssons formulering om det å være radikal: Å se sammenhengen mellom de tusen tilfeldigheter. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- Én ting er å spille atonal indierock i New York i 1976, noe helt annet er det å gjøre det i Norge på 2000-tallet. Du må gjerne drive med det, men ikke kall det kunstnerisk vitalt og politisk farlig. Det er et jævlig døvt skyggespill som i siste instans er reaksjonært.

Thomas Seltzer var i utgangspunktet skeptisk til å møte Bendik Wold til denne konfrontasjonen.

Han synes Norge har en døv debattradisjon der folk møtes og «egentlig er enige fordi vi alle er gode sosialdemokrater.» Vel. Dette ble ikke et slikt møte.

- Uforståelig aggresjon - Du har en voldsom, og for meg uforståelig, aggresjon mot indierock, som jeg mener må være politisk motivert. Det som ligger under er en slags maoistisk impuls: injiser middelklassen med sosial skyld, få dem til å skamme seg over sin egen kultur, sine egne preferanser. Det andre er et standpunkt om liberalisering av kulturfeltet, forklarer Wold.

Seltzer gyver løs:

- Markedet har gitt oss Sex Pistols, AC/DC og Scorsese-filmer. Jeg sier ikke at salg er en lakmustest for om et kulturprodukt er bra, men da har det livets rett uansett hva de som driver med smal litteratur måtte mene. Og når det gjelder sosial skyld: Du kan ikke ha lest Turboneger-biografien til Håkon Moslet spesielt nøye. Vi er veldig tydelige på at vi er middelklassebarn. Vi har vokst opp med musikksosiologer som maser om at punken er et arbeiderklasseprodukt. Men det er helt feil. Det finnes ikke noe som er mer middelklasse enn punkrock. Våre helter er lærerbarn, akkurat som oss. Mora til Johnny Ramone drev et lite galleri. Det er ikke industriarbeiderne i Sheffield som skapte de greiene vi digger, sier Seltzer.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer