RADDIS: - Jeg er både glad-rasshøl og raddis, sier Thomas Seltzer (til høyre) og legger til: - I den forstand at jeg forholder meg til at Kjersti Ericssons formulering om det å være radikal: Å se sammenhengen mellom de tusen tilfeldigheter. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADET
RADDIS: - Jeg er både glad-rasshøl og raddis, sier Thomas Seltzer (til høyre) og legger til: - I den forstand at jeg forholder meg til at Kjersti Ericssons formulering om det å være radikal: Å se sammenhengen mellom de tusen tilfeldigheter. Foto: LARS EIVIND BONES/DAGBLADETVis mer

Seltzer slår tilbake

– Det er mye bedre å være et rasshøl som liker å ha det moro, enn å sutte på maktas kuk. Thomas Seltzer i Turboneger møtte i går forfatter Bendik Wold for å svare på kritikken.

- Én ting er å spille atonal indierock i New York i 1976, noe helt annet er det å gjøre det i Norge på 2000-tallet. Du må gjerne drive med det, men ikke kall det kunstnerisk vitalt og politisk farlig. Det er et jævlig døvt skyggespill som i siste instans er reaksjonært.

Thomas Seltzer var i utgangspunktet skeptisk til å møte Bendik Wold til denne konfrontasjonen.

Han synes Norge har en døv debattradisjon der folk møtes og «egentlig er enige fordi vi alle er gode sosialdemokrater.» Vel. Dette ble ikke et slikt møte.

- Uforståelig aggresjon
- Du har en voldsom, og for meg uforståelig, aggresjon mot indierock, som jeg mener må være politisk motivert. Det som ligger under er en slags maoistisk impuls: injiser middelklassen med sosial skyld, få dem til å skamme seg over sin egen kultur, sine egne preferanser. Det andre er et standpunkt om liberalisering av kulturfeltet, forklarer Wold.

Seltzer gyver løs:

- Markedet har gitt oss Sex Pistols, AC/DC og Scorsese-filmer. Jeg sier ikke at salg er en lakmustest for om et kulturprodukt er bra, men da har det livets rett uansett hva de som driver med smal litteratur måtte mene. Og når det gjelder sosial skyld: Du kan ikke ha lest Turboneger-biografien til Håkon Moslet spesielt nøye. Vi er veldig tydelige på at vi er middelklassebarn. Vi har vokst opp med musikksosiologer som maser om at punken er et arbeiderklasseprodukt. Men det er helt feil. Det finnes ikke noe som er mer middelklasse enn punkrock. Våre helter er lærerbarn, akkurat som oss. Mora til Johnny Ramone drev et lite galleri. Det er ikke industriarbeiderne i Sheffield som skapte de greiene vi digger, sier Seltzer.

Hamsun
Så går han løs på Bendik Wold som person.

- Du avslører ditt prosjekt når du i kronikken trekker fram han russiske marxisten, Kagarlitskij, som mener at framtidas revolusjonære er forsmådde akademikere, litterater og journalister. Jeg tror ikke det er noen ting som jeg er så uenig i. Den dagen forfatterne tar over samfunnet, går jeg i dekning. Jeg vil helst slippe å leve i et poetokrati, et samfunn som er styrt at Hamsun eller Ezra Pound eller Gorkij, men det vil kanskje du.

- Nei, jeg er en slags demokratisk sosialist. Men jeg skjønner at du som høyreintellektuell ikke er interessert i å diskutere hva som kan ligge til grunn for radikal oppstand i Norge i dag. Middelklassen består av flere enn bare kunstnere, sier Wold.

Svensk storkapital
- Det er vel sånn at klassekamp i Norge foregår alle andre steder enn i Klassekampens redaksjon. Men dere er så forblindet av deres egne prosjekter. Jeg tror ikke dere er interessert i revolusjon. Dere vil sitte på Litteraturhuset og plukke opp utspill fra Dag Solstad om fotball, parerer Seltzer.

- Nå synes jeg du sauser sammen utrolig mye rart, sier Wold.

- Din store helt, Theodor Adorno, holdt en forelesning i 1968. Forelesningssalen ble okkupert av revolusjonære studenter, og det var en
ånd av revolusjon som gikk over Europa. Adorno, som hadde jobbet for revolusjon teoretisk gjennom et langt liv, hans reaksjon var å gå ned til telefonen og ringe politiet for å rydde salen. For han skulle ikke ha revolusjon som skulle forstyrre hans verk, og hans intellektuelle virke. Og der stopper vel også din revolusjonshigen. Det er greit bakteppe for å kunne drive med litteratur og hevde seg selv.

- Er det nå egentlig det jeg gjør, da. Er jeg en inkarnasjon av Adorno fordi jeg siterte ham i 2004?

- Forlaget deres har gjort det klart at dere ikke har noe mål om å bli lest av så mange.

 - Nå snur du opp ned på fakta. Vi har tvert i mot tatt til orde mot en selvtilfreds subkultur i det litterære feltet.

Seltzer påpeker at Wolds lille forlag, Flamme Forlag, er eid av Cappelen Damm, som igjen er eid Egmont Bonnier.

- Det er svensk storkapital. Dette vil jeg ha med på trykk! triumferer Seltzer.

Et rasshøl
- Jeg mener ikke at det er så interessant hvem som finansierer oss, men hva man faktisk bruker sin posisjon til. Hva har du brukt millionene du har tjent på Turboneger til, hvilke radikale bidrag har du kommet med?

- Jeg går ikke rundt i Norge i 2009 og er revolusjonær. Jeg er et rasshøl, som liker å ha det moro. Og jeg kan ha det jævlig moro ved å ta for meg det derre kulturvenstre i Norge, fortsetter Seltzer.

- Det er fint å kunne være en kilde til atspredelse, kvitterer Wold.

- Det er mye bedre å være et rasshøl enn å gjøre som deg og det forlaget ditt. Dere sutter på maktas kuk som et nyfødt, sultent lam -  eller du kan si «maktas spene», da, sier Seltzer og spør:

- Skal du på fotball-VM med Solstad, snart eller?

- Nå er vi ganske langt fra utgangspunktet. Det er elendig innvendig mot radikal praksis at den ikke kan finansieres gjennom et kapitalistisk system. Det er også mulig å slå seg rom innenfor en profittlogikk til å gi ut denne typen bøker, og få i gang en debatt om hva som er radikal praksis.

- Men når revolusjonen kommer, så ringer dere politiet. Greit.