Seltzers kyllingstunt

Trygdekontorets pornosketsj er god og dårlig på mange av de samme måtene som Eia og Tufte Johansens «kylling-stunt».

Kommentar

«Jeg gikk og venta på å bli arrestert», sier Bård Tufte Johansen i den tv-aktuelle serien «Datoen» som sendes på NRK. Han snakker om tida da han og Harald Eia dyttet på grensene for humor og underholdning i «Lille Lørdag», og «Åpen post».

Han tidfester punktet for arrestasjonen: det berømte «kyllingstuntet» fra 2002. En evighet siden nå, så vi må gjenfortelle litt. Statsminister Thorbjørn Jagland hadde vært gjenstand for et enormt mediepress, og ble innlagt på sykehus med et illebefinnende. TV2 var først på plass for å rapportere den dramatiske nyheten, og i bakgrunnen hoppet Bård Tufte Johansen iført kyllingkostyme mens han ropte (mellom noe som skulle høres ut som kyllinglyder «nå skal vi være snille, vi skal ikke være slemme med Jagland».

Kringkastingssjef John G. Bernander beklaget opptrinnet, innslaget ble ikke sendt, og Eia og Tufte Johansen var rasende. Men som han nå en del år seinere innrømmer overfor «Datoen»:

- Problemet var kanskje at poenget var litt vagt.

Det er nok helt riktig oppsummert. For de fleste tok det et par dager å forstå poenget med sketsjen. Mediekritikken var såpass lite tydelig, mens alt annet ved opptrinnet tok veldig mye av oppmerksomheten.

Trygdekontorets pornosketsj har fått nesten samme medfart som kyllingstuntet, og på mange måter er de veldig like. Hensikten med innslaget var en annen enn slik det ble oppfattet og problematisert, og årsaken er antakelig at budskapet var litt «vagt», for å bruke Tufte Johansens begrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pornosketsjen var et innslag i en sending om ytringsfrihet, og handler egentlig om det. Men den kryptiske dialogen som skal forklare dette poenget er vanskelig å få med seg. Den er tekstet, men framført på dårlig norsk - av innleide, amerikanske pornoskuespillere som gestalter rollene som Thomas Seltzer og Kari Jaquesson. Mye på én gang, altså.

Når en vits er vanskelig å forstå, er det ikke så rart at folk forsøker å tolke på egen hånd. Når utgangspunktet er så outrert, og fornærmelsen mot Jagland da og Jaquesson nå potensielt sett så ekstraordinært hensynsløs og ekkel, risikerer du at tolkningen blir tilsvarende. Det er vanskelig å klandre folk som lar seg hisse opp, og det er heller ikke lett å roe dem ned ved å si at «du forsto ikke vitsen». Vitsen var uklar. Gode vitser skal gjerne være litt uklare, men når de blir spektakulært uklare får de et eget liv og en dynamikk som det er vanskelig å håndtere. Man må rydde opp, forklare og analysere. Tre inn i en rolle som på mange måter blir feil for en komiker.

Denne uka unnslapp Trygdekontoret fellelse i Pressens Faglige Utvalg (PFU), som etter en analyse ikke hadde problemer med å plassere innslaget i dets opprinnelige kontekst: som et satirisk innslag om ytringsfrihet. Det var ikke opp til dem å vurdere om gjennomføringen var 100 prosent klar og utvetydig. De forsto det Bernander ikke skjønte i 2002, at presseetikken må ha stor takhøyde når det gjelder satire. Ellers visner den.

Motstanden er heftig nok uansett, og i overkant begrensende i seg selv. Det er vel ingen som lurer på om kyllingstunt/pornosketsj-oppvaskrunder frister til gjentakelse.