«Selv etter 54 episoder med Paradise Hotel forstår ikke deltakerne reglene»

Våre gretne tv-anmeldere fyrer seg opp til finalen på TV3 i kveld.

TILLIT: Tina har det skikkelig, skikkelig kjipt nå etter å ha sendt sin forlovede, Christian, ut av hotellet. I kveldens episode lurer hun på om Sander synes hun er til å stole på. Foto: Vegard Breie / TV3
TILLIT: Tina har det skikkelig, skikkelig kjipt nå etter å ha sendt sin forlovede, Christian, ut av hotellet. I kveldens episode lurer hun på om Sander synes hun er til å stole på. Foto: Vegard Breie / TV3Vis mer
Meninger

I kveld er det finale i femte sesong av «Paradise Hotel». TV3s stødige flaggskip ser ikke ut til å gå på noe isfjell med det første, og Robinson og Farmen har funnet ut at det er på tide å finne ut mer om programkonseptet.

Med fjernkontroll i hånd og lengsel etter organisert umoral i sinn følger de nest siste episode i realityserien.

Det første Robinson legger merke til etter at sommerfuglen fra introen er ferdig med å flagre er at produsentene virkelig har gjort seg flid med castingen.

«Dette må være et meget realistisk tverrsnitt av den unge, single norske befolkningen!», utbryter han imponert.

«Her har vi både polakker og transvestitter og jeg vet ikke hva. Det eneste som mangler er en kortvokst politiker som vil stenge grensene, så snakker vi et meget representativt utvalg».

Farmen, som den evige estetikeren han er, fokuserer mer på omgivelsene.

«Her har de garantert brukt samme interiørdesigner som Se og Hør brukte under bryllupet til Frithjof Wilborn», sier han.

«Og hør på musikken! Beethoven for å akkompagnere kompilasjoner som minner mest om lo-fi mykporno. Her blander man kultur fullstendig uten tanke på høy og lav. Dette må virkelig være et program som hele nasjonen kan samle seg rundt og verdsette».

«Riget-stemning, jo!», jubler Robinson når oppsummeringen av alle sesongens tidligere seksuelle situasjoner følges av kveldens episode, og sikter til musikkvalg som kunne skremt en edderkopp til å marsjere i takt.

«Lars von Trier kan ta seg en bolle, dette er virkelig skummelt!».

«Den første natta uten Christian var helt jævlig», gråter Tina på skjermen, etter å i forrige episode ha gjort seg bemerket gjennom å ofre sin nye forlovede for å sikre seg en plass i neste runde.

Dette har imidlertid ikke Robinson fått med seg.

«Stakkars, hun ser jo helt ødelagt ut», sier han med ekte sympati i stemmen.

«Er Christian en metafor for opiater?».

«Jeg gleder meg til å se den store oppgaven Triana snakker om at de skal få utdelt seinere», smiler Farmen.

«Tror du det har noe med Midtøsten å gjøre? Eller kanskje de bare skal identifisere Gardar Eide Einarsson-kunsten på veggene».

Robinson har i mellomtida gjort noen skarpe observasjoner med hensyn til sosiolekt:

«Det virker som de utelukkende har castet folk uten a-endinger til årets sesong. Det er ganske spenstig».

Samtidig brytes stemningen i episoden opp av infernalsk blokkfløytespill, og Farmen skjærer tenner og mumler noe om middelalder og tortur.

«Har du ikke hørt den før?», spør Robinson.

«Det er Åge Aleksandersens nye låt, «En bacon og fire melonbiter». Den kan kanskje minne litt om «Twinkle Twinkle, Little Star», men personlig synes jeg den er fengende».

«BREV! BREV! BREV!», messer deltakerne når en konvolutt ankommer. Etter å ha lest innholdet i plenum utbryter en småforvirret Isabel at hun ikke har noen anelse om hva som kommer til å skje.

«Det er ganske sterkt å ikke vite hva seremonien går ut på etter hele 54 episoder», synes Farmen, «men samtidig føles det jo trygt og beroligende at hun lover å gjøre sitt beste. Det tyder på ekte engasjement».

Den litt mindre empatiske Robinson er ikke like imponert.

«Jeg er så vant til å være med på denne seremonien at jeg ikke vet hva den går ut på lenger», hermer han.

«Det er utrolig hva man ikke venner seg til om man bare er uoppmerksom nok». «Jeg synes det virker så spøkelsesaktig på hotellet», mener Farmen.

«De går von Trier i næringen og lager en norsk remake av 'Nymphomaniac' før Hollywood-versjonen er ute».

«Jeg er så nervøs at jeg ikke får ut et ord! sa han og holdt en tale».

Robinson trekker nok en parodi opp av hatten, denne gangen er det transvestitten fra Nord-Norge som gjøres ære på.

«Sander snakker mistenkelig likt den tidligere ordføreren i Vågå», observerer Robinson.

«Kan man anta at alt han sier har en helt annen betydning? Bittersweet er kanskje kode for 'Trekant for aller første gang på norsk TV'?».

Samtidig flasher «Se hvordan Isabell har det nå. Gå inn på TV3.no» nederst på skjermen. Et uimotståelig tilbud, synes Farmen. «Jeg har alltid ønsket å vite hvordan folk som ryker ut av realityserier har det nå».

I programmet snakker Sander om en «legit-gate-greie». Robinson lurer på om det er Vågå-dialekt, han skjønner i alle fall lite av hva det betyr.

«Når man ikke kan reglene og ikke har fulgt med framstår programmet litt som en altfor lang kunstfilm», nikker Robinson enig.

«Nå diskuterer Tina og transvestitten hvorfor de skal grafse til seg mest mulig av gevinsten», humrer Farmen. «Trenger leilighet, restskatt. For noen pragmatikere. Men jeg liker det sosioøkonomiske aspektet: De som bare vil slappe av og kose seg kjemper mot de trengende».

«Føler du at du kan stole på meg når det gjelder kula?». Tina og Sander snakker om tillit, men Robinson synes det minner mest om en gangsterfortelling av Ingvar Ambjørnsen.

Farmen har gått lei: «Ka e det som skjer no, ka e greia? Ka e det som ska skje? Dette begynner å bli parodisk. Deltakerne kan ikke reglene de heller. Dette programmet er et ugjennomtrengelig mysterium for alle involverte». «Og hva med 'Surrealistisk å sitte her fire stykk'?».

Robinson har også gått litt sur.

«Jeg er sikker på at Salvador Dalí snur seg i graven».

«Vil du sjekke inn på Paradise Hotel neste år?» spør TV3 nederst på skjermen.

«Da skal prisene være meget gunstige», er Farmens reaksjon.

Tina snakker om at hun aldri skulle tatt det steget hun tok, og at hun har det skikkelig, skikkelig kjipt.

«Synd hun ikke har Internett», tenker Robinson høyt, «da kunne hun gått inn på TV3.no og sett hvordan Isabell har det nå».

Farmen angrer litt på at han var så kritisk tidligere:

«Om spillet er litt i overkant så er deltakerne ganske kostelige. Det blir alltid brukt mot meg at jeg smisker hele tiden. Det synes jeg er dårlig gjort», hermer han.

Etter en avslutningssekvens bestående av festing og meget varierte seksuelle aktiviteter under et laken, kommer rulleteksten. «Jeg synes den går mistenkelig fort», mener Robinson.

«Her skal det ikke være mulig å identifisere klippere og co-produsenter». «Det er et naturlig valg», mener Farmen, «selve konseptet er jo et salig rot. Det eneste som gir serien verdi er deltakerne. Neste gang jeg er på ferie skal jeg ta med meg kamera og selge opplevelsene mine til TVNorge».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.