Bak lukkede dører:

Selv ikke dommerne får vite alt om Eirik Jensen

Hemmelige bevis.

Kommentar

Småprat på gangen og kaffepauser med aktørene var journalistenes eneste mulighet til informasjon om det som foregikk inne i sal 250 i går. Vi var forvist til presserommet ved siden av, mens Eirik Jensen forklarte seg bak lukkede dører. Det er den viktigste delen av hans forklaring som offentligheten ikke får kjenne til. Selve kjernen, som en av de involverte formulerte det overfor meg i går. Hvis noen av dem forteller oss eller andre hva som faktisk blir sagt i lukket rett, risikerer de rettergangsbot.

I RETTEN: Kommentator Martine Aurdal.
I RETTEN: Kommentator Martine Aurdal. Vis mer

Hemmeligholdet i denne saken er helt spesielt. I andre saker får gjerne pressen være til stede med referatforbud, slik at vi kan følge bevisførselen uten å gjengi sensitive opplysninger. Enkelte ganger får aktørene lister med navn og steder, mens disse er anonymisert bak bokstaver og tall i materialet som legges fram. Denne gang har retten bestemt at navn, adresser og enkelthendelser kan være så farlige for de involverte at ingen får følge denne delen av rettsprosessen. Men heller ikke bak lukkede dører fortelles hele historien om Eirik Jensen. Et hemmelig prosjekt han skal ha jobbet med i 13 år forblir hemmelig selv for hans forsvarere.

I går forklarte Eirik Jensens seg om enkeltpersoner, konkrete politisaker og hvordan han har jobbet med etterretning for politiet i store deler av sin karriere. Påstander om enkelthendelser og navngitte personer kan være farlige særlig for Gjermund Cappelen, som ifølge Jensen har bidratt til å avsløre en rekke store saker gjennom sitt samarbeid med politiet. Dette ble torsdag understreket overfor dommerne med et trusselbrev sendt Cappelen og hans forsvarer Benedict de Vibe, knyttet konkret til en sak som skal være tema i Jensens forklaring. Storsmugleren har utvilsomt hatt med farlige folk å gjøre, og det er lett å forstå hans ønske om at påstander om navn og politisamarbeid skal unntas offentligheten. «Tystere» og «judaser» er ikke populære i kriminelle miljøer. Blant Cappelens tvilsomme bekjente går utvilsomt spekulasjonene høyt.

For Jensen er det imidlertid synd at så mye av hans forklaring går bak lukkede dører. Konkretisering av påstanden om at Cappelen var politimannens informant eller kilde er avgjørende argumentasjon for å bedømme hvem av de to tiltalte som snakker sant om forholdet deres. Derfor har også Jensens forsvarere hele tida argumentert for mest mulig åpne dører, slik at han skal kunne renvaske seg offentlig.

Spesialenheten ville som kjent at hele forklaringen til de to tiltalte skulle gå bak lukkede dører, og aktorene benytter tilsynelatende enhver mulighet i retten til å minne om det. Som tilhører er det vanskelig å forstå hvorfor Kristine Schilling mener det er nødvendig å navngi Jensens barn for åpen rett, spesielt når de nå har muligheten til å ta slike detaljer bak lukkede dører. Derimot er det lett å forstå at de ønsker å beskytte detaljer om hvordan politiet jobber.

Når Eirik Jensen snakker om det hemmelige prosjektet han har jobbet med, er Spesialenheten den eneste andre aktøren i retten som vet hva det er. På direkte spørsmål fra dommer Kim Heger bekreftet assisterende sjef Guro Glærum Kleppe at de kjenner til prosjektet og ikke vil bestride at det eksisterer. Så hemmelig er prosjektet, at det til nå ikke har vært lov å bekrefte at det finnes.

Derfor er det umulig for oss utenforstående å vurdere om prosjektet er relevant for tiltalen i denne saken. Spesialenhetens representanter i retten virker irriterte når Jensen har dratt inn «det nasjonale prosjektet» i sine svar på deres spørsmål. De mener åpenbart at det ikke er viktig for det Jensen er tiltalt for.

Ekspolitimannen har på sin side nevnt at prosjektet har medført arbeid til alle døgnets tider, over hele landet og med en hemmelig samarbeidspartner. I tillegg har det bidratt til trusselsituasjonen som har utløst det uvanlige sikkerhetsopplegget Jensen har rigget rundt seg selv. Han har hatt lagre av kontanter, hemmelige telefoner og lett tilgjengelige håndvåpen både på jobb og hjemme. I mange år har Jensen latt være å bruke kollektivtrafikk og kjørt stadig nye ruter dit han skal.

Siden kollegene ikke har visst om prosjektet, har Jensens oppførsel i enkelte tilfeller virket mistenkelig for dem, sier han. Den tiltalte innrømmer at mye av oppførselen hans også kan virke suspekt for andre.

Prosjektet skal være forankret på toppen av norsk politi og hos riksadvokat Tor-Aksel Busch. Muligens vil Busch eller andre vitner fortelle mer om det seinere i saken. Hvis ikke, får vi håpe at Spesialenheten har rett i at det ikke er relevant. Kan prosjektet forklare noen av indisiene eller bevisene mot Jensen, kan hemmeligholdet være en trussel mot rettssikkerheten. Det dommerne ikke vet, kan de nemlig heller ikke ta hensyn til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook