Selv ikke noe for «Ringenes Herre»-fansen?

Lunken Tolkien-action.

DET HAR KOMMET EN hel drøss med spill basert på bøkene og filmene om «Ringenes Herre». Noen av dem er gode, andre er dårlige.

«Ringenes herre: Erobringen» havner et sted midt imellom, trygt i treerlandet der skuldertrekkene er like hyppige som sverdslagene du opplever på skjermen.

Basert på den gjennomprøvde onlinespill-modusen capture the flag, er «Erobringen» et spill som først og fremst er tilrettelagt for at flere skal spille sammen. Det betyr også at du kan spille på den gode siden, eller slå deg sammen med Sauron for litt ondskapsfull herjing.

Alt ettersom hvordan du foretrekker å spille — eller hvilke farer som ligger foran deg i terrenget — kan du velge mellom forskjellige spillerklasser med unike angrep og egenskaper. Krigeren er en kløpper med sverd, bueskytteren kjekk å ha på avstand, speideren kan gjøre seg usynlig og angripe bakfra med dolken, mens magikeren fyrer løs med lyn og ild og kan helbrede både seg selv og medspillerne.

Alle spillerklassene kan dra på med spesialslag straks meteret for den slags er ladet opp. Når du nærmer deg en boss vil du også få muligheten til å spille som en av flere helter — og det er først her du får hilse på og styre de velkjente figurene fra Tolkiens verden.

OM DU SPILLER historiedelen, vil du geleides gjennom spillet med den ene oppgaven etter den andre. Stort sett dreier deg seg om å holde fiendene unna et bestemt område, kapre flaggene som markerer eierskapet over et område, eller ta knekken på halv- og helstaute fiendebosser av varierende kjiphetsgrad.

Mens du moser deg gjennom de forskjellige brettene av kjent karakter, er det ikke de helt minneverdige øyeblikkene som oppstår. Selv ikke de stundene der du får ta kontrollen over større beist, får jeg meg til å løfte på øyenbrynet. Etter å ha sett hvordan det skal gjøres i for eksempel «Gears of War 2» er lista lagt høyt.

DET FINNES RIKTIGNOK noen ålreite stunder i «Ringenes herre: Erobringen», men dessverre overskygges disse av den generiske hovedbolken. Det er lett å halvveis avfeie spill som dette ved å si «mest for fansen». Men i tilfellet «Ringenes herre» går selv ikke det an — for er det noe den fansen ikke liker, er det halvhjerta forsøk på inntjening på merkevarenavnet.

Og hvem er det da som står igjen som målgruppe for et sånn halvveis ålreit actionspill?

Selv ikke noe for «Ringenes Herre»-fansen?