Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Skolepolitikk

Selv lærere må lære

Det er mye å være uenig om i skolepolitikken, men faglig påfyll som sikrer bedre og mer kompetente lærere bør både roses og støttes.

VIDEREUTDANNES: Det er behov for ytterligere 22.600 plasser til videreutdanning for lærere fram mot 2025 dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk i dag skal ta videreutdanning, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
VIDEREUTDANNES: Det er behov for ytterligere 22.600 plasser til videreutdanning for lærere fram mot 2025 dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk i dag skal ta videreutdanning, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

I en tekst i Dagbladet spør lærer Håvard Tjora hva som kommer ut av all satsingen på skolen under denne regjeringen. Jeg er glad han spør, for det er en suksesshistorie vi mer enn gjerne forteller.

Som Tjora skriver har Venstre og regjeringen styrket skolen, barnehagen og SFO med milliarder av kroner de siste åra. Der har vi brukt dem klokt og målrettet – særlig på tidlig innsats.

Billigere barnehage og SFO til familier som trenger det er to gode eksempler. Lærernormen et annet. Framover skal alle skoler skal ha tilgang til lærerspesialist i begynneropplæringen og vi skal se nærmere på hvordan alle barnehager og skoler kan få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse.

For ikke å snakke om den historiske satsingen på videreutdanning av lærere. Siden 2014 er det blitt gitt rundt 34 000 tilbud om videreutdanning til lærere. I 2020 alene har vi satt av 1,54 milliarder kroner til å gi lærere muligheter til å fylle på med studiepoeng i fagene de skal undervise i og i tverrfaglige temaer, som profesjonsfaglig digital kompetanse og begynneropplæring.

Det er en kostbar, men enkel, prioritering for oss. Venstre har vært et skoleparti så lenge partiet har eksistert. Fra vi hentet barn ut av fabrikkene og satte dem på skolebenken og etablerte fellesskolen i begynnelsen av forrige århundre.

Det ga barn mer frihet og like muligheter. Det handlet om å myndiggjøre dem og sette dem i stand til å ta makten over sitt eget liv. Egentlig handler det om det samme i dag. Kunnskap er makt og makt gir frihet. Den friheten ønsker vi at alle barn skal ha. Derfor vil regjeringens fremste prioritering i skolepolitikken alltid være å sørge for at elevene våre sikres flere kloke og kunnskapsrike lærere.

Vi er ikke i mål med den jobben, men vi er godt på vei. Det er behov for ytterligere 22.600 plasser til videreutdanning for lærere fram mot 2025 dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravene i norsk, matematikk og engelsk i dag skal ta videreutdanning. Lærerne som trenger videreutdanning for å nå kravene, vil få muligheten til å ta dette. Det gir resultater.

Takket være dette løftet vil norske lærere om fem år trolig ha tatt med seg nesten to millioner studiepoeng tilbake til skolen. I seg selv er det bare et tall. Men i praksis utgjør det et betydelig tilfang av oppdatert fagkompetanse for skoler over hele landet.

Alt dette kommer selvfølgelig elevene til gode. Lærere med videreutdanning opplever at elevene lærer mer.

Men det gagner også lærerne selv. Lærere med videreutdanning er mer engasjert, og mener at de er bedre til å undervise etter fullført videreutdanning. Det er mye å være uenig om i skolepolitikken, men faglig påfyll som sikrer bedre og mer kompetente lærere bør både roses og støttes.

Regjeringens kompetanseløft innebærer at alle lærere som skal undervise i matematikk, norsk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk på barneskolen etter 2025 har minimum 30 studiepoeng i disse faget. For lærere på ungdomsskolen er det nye kravet minst 60 studiepoeng.

I sin kronikk skriver Tjora at det egentlig er uviktig at lærere i grunnskolen behersker matematikk på dette nivået. Det er jeg uenig i. Disse lærerne skal inspirere og veilede både elever som strever i faget, samt elever som scorer langt over snittet på sitt trinn.

Jeg forstår heller ikke at det er provoserende at vi krever god måloppnåelse i faget matematikk for å kvalifisere seg til lærerutdanning. Vi ser jo ikke tilsvarende protest mot at studenter må ha høye karaktersnitt for å komme inn på en rekke andre studier.

Hvorfor er det sånn? Vi vet at det er sammenheng mellom lærernes faglige styrke og elevenes læringsutbytte. Det finnes ikke mange tilfeller der man ikke er tjent med mer kunnskap. Spesielt ikke i skolen.