PRIMADONNA? Jeg aner ikke. Men ingen har noen gang utelatt Zlatan Ibrahimović eller John Arne Riise fra noe årets lag, selv om ingen dem framstår som særlig ydmyke.
PRIMADONNA? Jeg aner ikke. Men ingen har noen gang utelatt Zlatan Ibrahimović eller John Arne Riise fra noe årets lag, selv om ingen dem framstår som særlig ydmyke.Vis mer

Selv om Hegerberg ikke spiller med det norske flagget på brystet sitt, skaper hun hornmusikk i mitt

Det blir ikke større enn dette.

Kommentar

Verdens beste utøver i verdens mest populære idrett er norsk. At Ada Martine Stolsmo Hegerberg mottok gullballen mandag kveld, er en utmerkelse det er vanskelig å finne paralleller til i idrettshistorien. Det blir rett og slett ikke større enn dette.

Hegerberg er allerede kåret til både Europas og verdens beste fotballspiller tidligere. Hun er toppscorer og regjerende mester i både den franske ligaen og i Champions League. Klubben hennes, Lyon, er i slik særklasse at den leverte 7 av 15 nominerte kvinner til Ballon d'Or. Hegerberg har flere mål enn toppfotballkamper, og satte blant annet målrekord i Champions League da hun scoret sitt 15. mål i finalen i mai. 23-åringen debuterte på seniorlandslaget da hun var 16 år og har vært utenlandsproff i fem år.

Hun er med andre ord utvilsomt en verdig mottaker av den første gullballen til en kvinne noen gang.

SATT UT: Ada Hegerberg ble historisk da hun mandag kveld vant Gullballen som første kvinne noensinne. Men én ting får flere til å se rødt på sosiale medier. Video: Twitter / NTB Scanpix. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Selvfølgelig er det på overtid at også kvinner kan tildeles fotballens mest prestisjefulle individuelle pris. Magasinet France Football har tross alt delt den ut til menn helt siden 1956. Som Hegerberg sa i takketalen: dette er viktig for kvinnefotballen. Hun hadde også en krystallklar beskjed til alle unge jenter:

«Vær så snill, tro på dere selv!»

At den franske idioten av en DJ så ba henne om å «twerke» på scenen, ble en illustrasjon på at unge jenter trenger både selvtillit og selvhevdelse. Selv løste Hegerberg situasjonen på strålende vis, med kort avvisning og en kald skulder.

Hegerberg selv har ganske sikkert hatt tro på seg selv lenge – og hun har familie som har støttet henne i det. Alt hun har sagt offentlig etter at hun trakk seg fra det norske landslaget etter EM-fadesen for halvannet år siden, tyder på at hun ikke gidder å late som noe annet.

Superspissen har sagt tydelig fra internt om ting hun mener er galt, hun stiller klare krav om hva som må skje før hun vil vurdere å komme tilbake til landslaget og hun viser liten forståelse for at noen mener hun er problemet.

Landslagstrener Martin Sjögren og anonyme lagvenninner virker like lite ydmyke. Han lover ikke plass på laget om hun skulle ombestemme seg, og de vil ha en uforbeholden unnskyldning fra Hegerberg før hun eventuelt ikler seg landslagsdrakta på nytt. Lite tyder på at det kommer til å skje snart.

Det er uprofesjonelt, trist og stusslig at verdens beste spiller ikke spiller på landslaget. Men det er neppe noen katastrofe for verken landslaget eller Hegerberg akkurat nå.

At landslagstreneren stiller i stadig nye intervjuer om hvorfor han mener hun ikke er verdens beste spiller, og at hun av andre kvinnelige norske toppspillere ikke blir funnet verdig en plass på Årets lag, er derimot skammelig.

Jeg aner ikke om primadonna-ryktet har noe for seg. Men ingen har noen gang utelatt Zlatan Ibrahimović, Cristiano Ronaldo, John Arne Riise eller John Carew fra noe årets lag, selv om de ikke akkurat framstår som ydmyke noen av dem. Kanskje bør elitefotball-direktør Lise Klaveness forhandle Herberg inn på herrelandslaget.

Uansett om hun stiller med flagg på brystet eller ikke: At gullballen tildeles en norsk spiller gir i alle fall meg hornmusikk i brystet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.