Foto: Hilde Marie Tvedten
Foto: Hilde Marie TvedtenVis mer

Øyafestivalen: Charlotte Gainsbourg

Selv publikums kleine voksendans hjalp ikke Charlotte

Men det var kanskje heller ikke meningen?

KONSERT: Du vet at en konsert kunne vært hakket mer engasjerende når du plutselig tar deg selv i å sjekke mail på mobilen. Men så hadde det heller ikke passet Charlotte Gainsbourgs tilbakelente IT girl-image å ta den helt ut på scenen. Der hun på filmskjermen kan være eksperimentell og grenseoverskridende, er den vevre 47-åringens musikk preget av fransk bølge, britisk sekstitall, og en mer avslappet cool. Så cool, faktisk, at den jeanskledde dama og det jeanskledde bandet knapt viet publikum et eneste blikk før godt uti konserten.

Charlotte Gainsbourg

4 1 6
Hvor:

Øyafestivalen. Amfi

«Du vet at en konsert kunne vært hakket mer engasjerende når du tar deg selv i å sjekke mail.»
Se alle anmeldelser

Bevisst monoton

Men gjorde det noe, egentlig? Etter en litt vinglende vokal på førstelåta, satt det meste på låt nummer to, den melankolsk vakre «Ring-a-Ring O’ Roses». Deretter fortsatte hun å henslengt formidle sin finfine, men også bevisst monotone, popmusikk. På «Sylvia says» reiste hun seg også, fikk på litt mer rytme, litt mer bass, men distanserteheten hennes preget publikum, og de ble...distanserte de også. Selv om det var flinkt, trivelig, og etter hvert tilløp til voksendans foran scenen.

Joda, de fleste ble ganske overrasket over å høre en avslepent sexy versjon av Kanye Wests «Runaway». Og det var passende at Charlotte avsluttet det hele der det begynte, med «Lemon incest». Låta hun debuterte med som trettenåring sammen med pappa Serge Gainsbourg. Men likevel: Selv en av vår tids kuleste damer kan levere et fint, men totalt forglemmelig sett.