DEBATT

Debatt: Nobelprisen i litteratur

Selvdestruktiv Nobelpris

Svenska akademin med sterk søknad om nedleggelse.

LITTERATURPRISVINNER: Den østerrikske forfatteren Peter Handke på vei inn døra hjemme i Chaville, nær Paris, etter at han har fått vite at han får Nobelprisen i litteratur for 2019. Foto: Cristian Hartmann / Reuters / NTB Scanpix
LITTERATURPRISVINNER: Den østerrikske forfatteren Peter Handke på vei inn døra hjemme i Chaville, nær Paris, etter at han har fått vite at han får Nobelprisen i litteratur for 2019. Foto: Cristian Hartmann / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Samme år som Svenska Akademin skal vise at de har lært av skandalene, gir de Nobelprisen i litteratur til folkemordsfornekter Peter Handke.

Avgjørelsen demonstrerer mangel på både politisk gangsyn og empati med ofre for krigsforbrytelser i Bosnia, men er også uttrykk for et kunstlitteratursyn som er snevert, naivt og i ytterste konsekvens farlig.

Handke er uten tvil en eminent forfatter. Hans lengsel tilbake til en slags mytisk og tapt opprinnelse, som Akademiet nevner, er gripende – og også beslektet med nostalgiske politiske myter som er høyst virksomme den dag i dag. Make Akademiet Great Again, kunne man si.

Men det forstemmende med Akademiets begrunnelse er at de hopper bukk over hans essayistikk og rolle som kjendisintellektuell på Balkan, inklusive hans famøse tale i Slobodan Milošević’s begravelse.

Hvordan endte han der, burde Akademiet spurt. Svaret, tror jeg, er at skepsis til politisk korrekte sannheter vokser til outrert folkemordsbenektelse.

I boken «En vinterlig reise», en reportasje fra Serbia fra 1996, angriper Handke reportasjene om folkemordet i Srebrenica for å være «ingenting annet enn salget av nakne, vellystige, markedsdrevne fakta». Media er den store skjøge.

I neste essay, kalt «Sommerlig vedlegg til en vinterlig reise», angriper han en amerikansk journalist som beskrev massakrene på muslimer i småbyen Višegrad. Handke kritiserer bruken av «formelen ’vitner sa, overlevende sa’».

Det er vitnemålet som sjanger Handke forkaster, noe som innebærer en kriminalisering av journalistikk, og også av rettsforhandlinger, som jo nettopp er basert på vitneførsel.

Neste steg for Handke er dermed å erklære Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for Det tidligere Jugoslavia for å være en «falsk domstol ... (som) håner ideen om rettferdighet».

Handkes jugoslaviske essays begynner som et angrep på medias språk, og ender opp med å underkjenne domstolenes bevisførsel. Dermed kan han forkaste Tribunalets versjon av Srebrenica som planlagt folkemord.

Men selv etter å ha avfeid media og Tribunalet, uttaler Handke seg om hva som foregikk i Bosnia. Han ser nemlig ikke vekk fra alle vitner, men gjengir trofast de serbiske krigsherrenes versjon om at det var utenlandske krefter (USA og Tyskland) som utløste krigen.

Hans språkfilosofiske mistenksomhet er ganske selektiv. «Jeg kjenner ikke sannheten», sa Handke i Miloševic`’s begravelse, men han vet altså at Srebrenica var «hevn, ikke folkemord, slik krigsforbryterdomstolen påstår».

Gjennom årene har ICTY gransket Bosniakrigen i detalj; folkemordet i Srebrenica er et av de best dokumenterte begivenhetene i historien. Handke plasserer seg i revisjonistenes rekker, men alt Akademiet har fått med seg er at Handke «noen ganger er kontroversiell».

Ved å skille kunst fra politikk, reduserer Akademiet litteraturen til noe som foregår i et selvereferende rom. Det er naivt å tro at kunst og politikk ikke er sammenvevd. Denne Nobelprisen legitimerer folkemordsfornektelse og er en formodentlig ufrivillig søknad om å legge ned elfenbenstårnet ved navn Svenska Akademin.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer