Selvdramatisering som overspill

Teatralitet problematiseres, men blir også et problem, i «Vanja og Sonja og Masha og Spike» på Rogaland Teater.

TRE SØSKEN, EN ELSKER: Marko Kanic som Vanja, Nina Ellen Ødegård som Masha, Roaar Kjølv Jenssen som Spike og Ingrid Rusten som Sonja i den ofte Tsjekhov-refererende «Vanja og Sonja og Masha og Spike». Foto: Stig H. Dirdal, Rogaland Teater
TRE SØSKEN, EN ELSKER: Marko Kanic som Vanja, Nina Ellen Ødegård som Masha, Roaar Kjølv Jenssen som Spike og Ingrid Rusten som Sonja i den ofte Tsjekhov-refererende «Vanja og Sonja og Masha og Spike». Foto: Stig H. Dirdal, Rogaland Teater Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

TEATER: Vanja (Marko Kanic), Sonja (Ingrid Rusten) og Masha (Nina Ellen Ødegård) er søsken. Så vidt Vanja og Sonja vet er Masha vellykket, og hun vil gjerne tro det selv også. Vanja og Sonja er det ikke, og de vet det godt.

Når Masha kommer hjem med sin «hjertenskjær», Spike (Roar Kjølv Jenssen), utløses gamle og nye spenninger.

Rogaland Teaters oppsetning er «Vanja og Sonja og Masha og Spike»s norske premiere. Resultatet er ofte morsomt, men mindre dynamisk enn det kunne ha vært.

Allerede abonnent? Logg inn

Våre beste tilbud!

Dagbladet Pluss

Mer å snakke om

Du kan si opp når som helst.
Her finner du bruker- og abonnementsvilkår.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer