K-EN I KRLE: I et sekulært samfunn bør elever i skolen lære om alle religionene, uten å framheve en spesielt, mener artikkelforfatteren. Foto: Thomas Brun / NTB Scanpix
K-EN I KRLE: I et sekulært samfunn bør elever i skolen lære om alle religionene, uten å framheve en spesielt, mener artikkelforfatteren. Foto: Thomas Brun / NTB ScanpixVis mer

Debatt: KRLE-faget

Selvfølgelig skal norske barn lære om islam

Kristendommen har hatt en særstilling kulturelt og historisk sett.

Meninger

Charlotte Rode fra FpU skriver 13. juni om hvorfor hun er for K-en i religionsfaget, men innlegget hennes bør brukes som et eksempel for dem som er imot. I Unge Høyre har vi medlemmer som er både for og mot K-en i religionsfaget. Det er heldigvis av helt andre grunner enn hennes.

1. NESTLEDER: Sandra Bruflot.
1. NESTLEDER: Sandra Bruflot. Vis mer

Det sauses sammen juleevangelium, konfirmasjon og Ap’s velgergruppe når hun skriver om hvorfor hun er for K-en i KRLE-faget. At Arbeiderpartiet nok er imot K-en fordi de «snart har nesten flere velgere med utenlandsk bakgrunn enn norsk»* blir for dumt til å kommentere. Jeg tror i motsetning til Rode at Arbeiderpartiet er mot K-en i KRLE av samme grunn som en del i Unge Høyre: I et sekulært samfunn bør elever i skolen lære om alle religionene, uten å framheve en spesielt.

Når Unge Høyre likevel er for K-en i KRLE er det av helt andre grunner enn det Rode trekker fram. En større del av undervisningen bør være om kristendom, fordi kristendommen har hatt en særstilling historisk og kulturelt sett. Det er ingen (heller ikke Arbeiderpartiet) som har foreslått å fjerne kristendommen fra religionsfaget.

Rode skriver at hun ikke vil at hennes barn skal lære om andre religioner enn kristendom. Jeg vil at barn skal lære om kristendom, islam, jødedom, hinduisme, buddhisme og andre religioner. Om nestekjærlighet, synet på liv og død, og om synet på Gud. Om det å ha en tro eller et livssyn, om det å ikke ha en tro. Jeg vil at de skal lære om etikk, moral og filosofi. Alt på en ikke-forkynnende måte, helt uavhengig av om vi har en K i religionsfaget eller ikke. Sånn kommer det heldigvis fortsatt til å være.

Vi kan være uenige om vi burde ha en K i religionsfaget, men jeg foreslår at Rode sjekker hva forslaget faktisk går ut på. Fram til 2015 var religionsfaget et RLE-fag. Fra høsten 2015 fikk vi en K i RLE-faget, noe som betød at kristendommen skulle ha en særskilt plass. Det betyr ikke at vi ikke hadde undervisning i kristendom før 2015. Det betyr heller ikke at vi ikke hadde julegudstjenester, kristelig konfirmasjon eller at folk ikke giftet seg i kirka.

Jeg er ikke bekymret for verken et samfunn med eller uten K i religionsfaget, jeg er mer bekymret for holdninger som Rode sine.

* Formuleringen er i nettversjonen endret til: « ... siden Arbeiderpartiet har mange velgere med utenlandsk bakgrunn.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook