Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Selvforsvarsministeren

Søreide skylder på forgjengere og en utro tjener, men bør bruke båtskandalen til å gjøre en generalopprydning i hele systemet.

Kommentar

I dag skal Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité få svar på hvordan dette kunne skje: Forsvaret har solgt minst ti gamle, norske militære marinefartøy til paramilitære styrker i Vest-Afrika, og med det har de trolig brutt en rekke lover og regler. Tre personer, en i Forsvaret og to i et stråselskap i England, er siktet av Økokrim for grov korrupsjon. Konsekvensen av salget er at Norge har bidratt til å gjøre det farlige farvannet Nigerdeltaet enda skumlere.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreides håndtering av denne saken har vært rar fra første stund. I sitt første intervju med Dagbladet siden saken startet for ti måneder siden, går statsråden i selvforsvar. Hun legger skylda på sine politiske forgjengere og på den korrupsjonssiktede offiseren. Det er riktig at bare én er siktet og at de fleste skipene ble solgt mens Ap-toppene Anne Grete Strøm-Erichsen, Grete Faremo, Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre hadde ansvaret. Kun ett av skipene ble solgt på Ine Eriksen Søreides vakt. Det er all grunn til å se på de tidligere statsrådenes rolle, hva de visste, hva de godkjente, hva de eventuelt så gjennom fingrene med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig blir det litt for enkelt. Ingenting tyder på at feilene som er gjort, er initiert av politikere. Og saken dreier seg om mer enn bare en utro tjener. Problemene sitter dypere og går høyere enn som så. For salget av nigeriabåtene var kjent, godkjent — endatil bejublet - helt til topps i embetsverket i Utenriks- og Forsvarsdepartementet. På personnivå viser dokumenter at både lederen i Forsvarets logistikkorganisasjon, forsvarssjefen og ekspedisjonssjefen i Forsvarsdepartementet visste om salget og at tidligere forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap) skulle orienteres. Var det ingen som hørte reveljen?

I sitt første brev til Stortinget slo Ine Eriksen Søreide fast at alle lover og regler var fulgt. Det stemmer ikke, mener PwC og Økokrim. Hun skrev også at Forsvaret ikke hadde informasjon som indikerte brudd. Det stemmer heller ikke, de ble advart av både UD og tollmyndighetene. En rekke andre opplysninger har hun måttet korrigere etter hvert. Finner kontrollkomiteen at statsråden er skyldig i å ha grovt feilinformert Stortinget, eller at hun og Ap-statsrådene visste eller burde ha forstått hva som foregikk, kan det være grunnlag for kritikk fra Stortinget.

Men hvor henter statsråden sin informasjon? Jo, fra Forsvaret og sine egne byråkrater i departementet. Det samme systemet som har sviktet i saksbehandlingen under to regjeringer. Søreide forteller i intervjuet med Dagbladet at departementet har hatt utfordringer med å klargjøre fakta og informasjon. Ja, hun har rett og slett slitt med å få ut informasjon fra Forsvaret, fra sin egen organisasjon. Det er oppsiktsvekkende. Om ikke forsvarsministeren kan stole på sine egne folk, er det svært alvorlig og noe hun må ta tak i.

Forsvarsministeren har, sammen med resten av departementet og Forsvaret, virket opptatt av å beskytte organisasjonen. Verken Søreide, forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen eller FLO-direktør Petter Jansen har latt seg intervjue før forsvarsministeren stilte opp denne uka. Ingen andre i systemet har fått lov til å si noe. Det er blitt sendt ut ordre fra departementsråden om at offiserer og soldater må slutte å lekke til pressen. Dagbladets journalist har måttet kjempe for å få innsyn i rapporter og dokumenter. I tillegg tok det lang tid før saken ble meldt til Økokrim. Hele systemet har strittet imot avsløringene.

Søreide har satt i gang granskinger, tydeliggjort regler og ryddet i rutiner. Det er bra, men holder ikke. For selv en stor sak som båtskandalen er ingen enkeltstående sak for Forsvaret. Her er det flere «nigeriabåter». Organisasjonen er rett og slett kjent for økonomisk rot. Aftenposten har avslørt flere pinlige saker rundt Forsvarsbygg og Forsvaret har vært en gjenganger på Riksrevisjonens slaktebenk de siste ti årene for dårlig økonomistyring og manglende internkontroll. Dette tyder på at Forsvaret har et generelt problem med ledelse og kultur på det administrative feltet. Som om det ikke var nok at det får konsekvenser for økonomien og kvaliteten på Forsvaret, vet vi nå også at slikt kan få forsvars- og utenrikspolitiske konsekvenser.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide skal i gang med å restrukturere og modernisere det operative Forsvaret der ute. Hun har en jobb å gjøre inne i korridorene også.