Selvmordstoner fra Air

Dyster film, dyster filmmusikk - Air serverer durende og depressive stemninger til Sofia Coppolas selvmordsopus.

Som de fleste har fått med seg, dreier dette seg ikke om noen oppfølger til den globale suksessen «Moon Safari». «The Virgin Suicides» er rendyrket - og sikkert svært funksjonell - filmmusikk. Som heller ikke skal tas for annet enn nettopp det.

Og som med all filmmusikk: Utbyttet av soundtracket øker naturligvis betraktelig først etter at man har sett filmen. Ute av sin filmatiske kontekst er ikke filmmusikken like spennende. Den kan kle en scene på imponerende vis, men samtidig kan den høres ut som en klam dur på egen hånd.

Som de avslørte på «Moon Safari»-turneen: Air liker det progressive, og helst av den lett tilgjengelige varianten. Med andre ord: Pink Floyd.

I denne sammenheng betyr det lavmælt during med en konstant uggen stemning i bunnen. Skummelt og behagelig på en gang, uten at albumet - i sterk kontrast til «Moon Safari» - nødvendigvis tar deg noe sted.

Foreløpig forblir «The Virgin Suicides» dyster bakgrunnsmusikk, smått anonym uten sin kompletterende film.