DEBATT

Debatt: Flyktningpolitikk

Selvmotsigende ny flyktningpolitikk fra Ap

Arbeiderpartiets nye flyktningpolitikk skal følge internasjonale forpliktelser. Men flere av disse beskrives som mindre omfattende enn de virkelig er. Dermed skapes et inntrykk av et fiktivt handlingsrom.

MÅ VÆRE TYDELIG: Når en ny helhetlig asylpolitikk nå skal utformes, må internasjonale forpliktelser beskrives presist og korrekt, og partiet være tydelig på om den nye politikken krever endringer i gjeldende folkerett, skriver innsenderen.Her presenterer migrasjonsutvalgets leder Masud Gharahkhani utredningen på Ap's landsmøte i april. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
MÅ VÆRE TYDELIG: Når en ny helhetlig asylpolitikk nå skal utformes, må internasjonale forpliktelser beskrives presist og korrekt, og partiet være tydelig på om den nye politikken krever endringer i gjeldende folkerett, skriver innsenderen.Her presenterer migrasjonsutvalgets leder Masud Gharahkhani utredningen på Ap's landsmøte i april. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

På Arbeiderpartiets landsmøte i 2019 ble migrasjonsutvalgets utredning enstemmig vedtatt. Partiets nye flyktningpolitikk er nå beskrevet i et dokument uten kildehenvisninger og med flere kontroversielle og udokumenterte påstander om Norges folkerettslige forpliktelser.

Det proklameres generelt at det «for et lite land som Norge er en fordel med brede internasjonale avtaler som danner grunnlag for felles regelverk og praksis», og at Norge skal overholde sine internasjonale forpliktelser.

Men går man gjennom de konkrete forslagene som vil få praktisk betydning for utformingen av politikken, ser partiet ut til å gå inn for å snevre inn retten til beskyttelse, blant annet gjennom å endre forståelsen av hvem som er flyktning etter FNs flyktningkonvensjon.

Avtaler med andre land er en del av partiets løsning. I dokumentet hevdes det at flyktninger etter flyktningkonvensjonen har en umiddelbar plikt til å søke asyl i første trygge land og at det med tanke på Norges geografiske beliggenhet er svært få asylsøkere som kommer direkte hit. Påstanden er, med god grunn, ikke kildeforankret, for det finnes ingen slik plikt i flyktningkonvensjonen. Høyesterett uttalte i 2018 (HR-2018-846-A) at «det er flyktningen selv som i utgangspunktet bestemmer hvilket land han vil flykte til».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer