Anmeldelse «Meg, meg, meg»

Selvopptatt og slitsomt

Erkjennelser i skyggen av Britney Spears.

LINNÉA MYHRE: Forfatteren er ute med sin fjerde roman, denne gang med en jeg-person under sterk innflytelse av Britney Spears. Foto: NTB Scanpix
LINNÉA MYHRE: Forfatteren er ute med sin fjerde roman, denne gang med en jeg-person under sterk innflytelse av Britney Spears. Foto: NTB ScanpixVis mer

Finnes det noe jeg ikke er redd for? spør jeg-personen i Linnéa Myhres nye roman «Meg, meg, meg». Hun er redd for å bli voksen og redd for at hun aldri blir voksen. Angsten døyves med en altoppslukende dyrking av popikonet Britney Spears.

Boka er den fjerde fra den nå 29-årige skribenten som har utviklet seg fra blogger til spaltist og romanforfatter. Linnéa Myhre kan skrive; i tillegg til en god penn besitter hun både vidd, innsikt og – innimellom – selvironi. Følsomme temaer som spiseforstyrrelser og angst viker hun ikke unna, heller ikke i den nye romanen. Likevel lurer jeg på hvor hun vil med denne utgivelsen?

Barnekvinne

«Meg, meg, meg» er et portrett av en sykelig selvopptatt barnekvinne i slutten av 20-åra. I løpet av bokas 272 sider bedriver hun stort sett to ting: Kaste opp og scrolle på mobilen eller mac’en etter nyheter om Britney Spears. For leseren kan dette bli en utholdenhetsprøve. Det meste som tilbys av refleksjoner her er Britney Spears-tekster som innleder kapitlene. «I’m not a girl, not yet a woman», lyder erkjennelsen som er gjennomgangsmelodien i romanen.

Veldig mye handler om kropp. Kroppsbeherskelse og kroppskontroll, eller mangel på dette. Rammen er et opphold i Los Angeles, der jeg-personen er sammen med musikerkjæresten Zen. Mens han er på jobb, tilbringer vår venninne dagene i skyggen av Britneys digitale tabloidunivers, mens hun innimellom enten funderer på om hun trenger Botox for rynkene i pannen eller lurer på hvor i LA hun kan få kjøpt vitaminbjørner. Og hvilken Target eller CVS pleier Britney å frekventere?

Graviditetstest

Kroppen fungerer jo ikke når man lider av spiseforstyrrelser. Mensen kan forsvinne måneder av gangen. Da er det enklere å bruke graviditetstester enn prevensjon. En test gjennomført på et tilfeldig toalett avslører at den konstante kvalmen har andre årsaker enn spising. Dermed oppstår et alvorlig dilemma: en kostbar abort på en Planned Parenthood-klinikk i LA eller reise hjem til Norge før planlagt – selv om det siste alternativet kan innebære å gå glipp av en event der muligens Britney kunne tenkes å dukke opp. Valgets kvaler.

«Men det betyr naturligvis ikke at jeg skal sette et barn jeg ikke vil ha, til verden bare for å få se Britney.»

Hovedpersonen er så blottet for erkjennelse, humor, fantasi og andre forsonende trekk at det er vanskelig å føle sympati som leser. Empati for en åpenbart syk person holder det også hardt å mobilisere, slik Linnéa Myhre framstiller henne. De store valgene, barn eller ikke barn, tvil og tro, manifesterer seg bare som overflatisk sutring. Det skjer ingen psykologisk utvikling av karakteren underveis, alt er like flatt fra begynnelse til slutt.

Ideen bak

Derfor lurer jeg på Myhres ide bak denne fortellingen. Dersom hun har villet gi oss en bekreftelse på alle våre fordommer overfor en viss type tanketomme, kroppsfikserte og Botox-injiserte ungjenter, har hun lyktes med det. Har hun derimot ønsket å skape forståelse og medfølelse med en plaget person, blir det straks mer slitsomt.

.