Det tidligere Jugoslavia

Selvrettferdighetens tåke

I sitt eget bilde var han poet. Nå anker Radovan Karadzic dommen for forbrytelser mot menneskeheten.

SOM FORVANDLET: Da Radovan Karadzic til slutt ble arrestert i 2008, var han som forvandlet, som alternativ medisiner med langt hår i helskjegg. Foto; NTB / Scanpix
SOM FORVANDLET: Da Radovan Karadzic til slutt ble arrestert i 2008, var han som forvandlet, som alternativ medisiner med langt hår i helskjegg. Foto; NTB / ScanpixVis mer
Kommentar

Han var den politiske lederen for det serbiske folkemordet på muslimer og kroater i Bosnia i borgerkrigene på 1990-tallet. Han ble blant annet dømt for drapene på mer enn 8000 gutter og menn i Screbrenica i 1995, og for beleiringen og beskytningen av den bosniske hovedstaden Sarajevo, der sivile - som for eksempel de som satt på by-trikken - var skytternes mål. Men Karadzic mener at han ikke er skyldig i folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Og dommen han fikk i 2016, i Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, skal nå anke-behandles.

Anken reflekterer tankene til Karadzic og andre serbiske krigsforbryterne fra de brutale borgerkrigene om at det er de selv som er ofre. De er ofre for en vestlig justis, mens de selv ikke gjorde noe annet enn å forsvare serbernes liv og interesser. Derfor er domstolen som har dømt dem illegitim, og dypest sett ulovlig. Karadzic og mange serbere lever ennå i denne selvrettferdighetens tåke.

Karadzic var en mann av sin tid, og tida var ikke nådig. Det var oppgjørets time i Jugoslavia, etter kommunisten og etterkrigtidas ubesridte leder, Josip Titos død. Med serberne og Slobodan Milosevic i førersetet, ble grunnlaget for etnisk rensing lagt i en tale han holdt i Kosovo Pole i 1989. Det var for å minnes at det var 600 år siden serberne stanset osmansk framrykking mot Europa på heroisk og nesten selvutslettende vis, og gjorde seg selv til kristenhetens offerlam.

Radovan Karadzic ble oppdratt med fortellingen om serbernes oppofrelser. Hans far var medlem av den serbiske frigjørings- og terrororganisassjonen, tsjetniknene, som under 2. verdenskrig sloss mot de kroatiske fascistene i Ustasja. De drepte hverandre og muslimer, og stridsøksa ble tatt opp igjen da anledningen bød seg på 1990-tallet.

Den unge Karadzic ble psykiater av utdannelse, og en ung poet med høystemte patriotiske dikt, som varemerke. Da krigene begynte i 1992 var han klar til å bli politiker, og ble de bosniske serbernes politiske leder. Domstolen gjorde ham i sin dom fra 2016 skyldig i både Screbrenica-massakeren, den verste nedslaktingen av mennesker i Europa etter 2. verdenskrig, og i bombingen av sivile i Sarajevo.

Etter at krigene i Bosnia var over i 1995 var Karadzic en etterlyst krigsforbryter. Til tross for dette klarte han å leve i skjul helt til han ble arrestert på en buss i den serbiske hovedstaden i 2008. Da hadde han fått langt hår som han bant sammen i en topp på hodet. Han var langt på vei ugjenkjennelig fra sitt tidligere jeg, og han livnærte seg med å tilby folk sine nyervervede kunnskaper innen alternativ medisin.

Psykiatrikeren og poeten endte sitt yrkesaktive liv som kvakksalver. De tre ledende serbiske krigsforbryterne ble alle innhentet av sin fortid. Den serbiske lederen Slobodan Milosevic ble arrestert og utlevert til FN i 2001, etter å ha blitt avsatt etter store demonstrasjoner i Beograd året før. Han døde av slag i krigsforbryterdomstolen i Haag i 2006, altså før Karadzic ble arrestert. Den tredje, Radko Mladic, den militære lederen for de bosniske serberne, ble arrestert på gården til sin fetter, ikke langt fra Beograd, så seint som i 2011, etter 16 år på flukt.

Da Karadzic ble dømt i 2016 sa han før domsavsigelsen at han hadde pakket kofferten sin, og så fram til å forlate fengselet i Haag som en fri mann. Det er mulig at han igjen har pakket kofferten. Men at han skal få bruk for den er utenkelig. Han er 73 år, og soner en dom på 40 år.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.