Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Helsesista

- Selvsagt er jeg underlagt helsepersonelloven

Fagmiljøet mener det er på høy tid at det stilles kritiske spørsmål til Helsesista. Her er hennes svar på kritikken.

SVARER PÅ KRITIKKEN: - Selvsagt er jeg underlagt helsepersonelloven, den gjelder for alle, skriver Tale Maria Krohn Engvik. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SVARER PÅ KRITIKKEN: - Selvsagt er jeg underlagt helsepersonelloven, den gjelder for alle, skriver Tale Maria Krohn Engvik. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Jeg er alltid åpen for måter jeg kan gjøre jobben min bedre på, derfor setter jeg pris på alle innspill, positive som negative. Mye av den kritikken som reises her ser ut til å basere seg på en misforståelse med hensyn til hvordan jeg jobber og når vi som er helsepersonell er underlagt de ulike bestemmelsene i helsepersonelloven. Det er ikke noe nytt at helsepersonell bedriver opplysningsarbeid. Vi er vant med at leger svarer på spørsmål fra leserne i spalter i ukeblader, at jordmødre svarer på spørsmål om graviditet i nettforum, at sykepleiere rådgir i tett-på-nett møter på nettaviser eller at profilerte leger og psykologer svarer på spørsmål fra lyttere på radio. Det nye er at jeg gjør det på Snapchat. Jeg skjønner at det kan virke fremmed.

(Hele saken om dette innlegget er et svar på, kan du lese på db.no eller her)

Selvsagt er jeg underlagt helsepersonelloven, den gjelder for alle. Loven sier at helsepersonelloven gjelder all yrkesutøvelse der man opptrer i kraft av å være helsepersonell, uavhengig av om man arbeider offentlig eller privat. Bruk av beskyttet tittel er som Befring sier regulert av helsepersonelloven § 74. Der står det at bare den som har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å bruke en slik yrkesbetegnelse. Poenget med bestemmelsen er at bruken av en beskyttet tittel ved manglende autorisasjon kan lede andre til å tro at du har en kompetanse du ikke har. Om dette brukes av folk som ikke har relevant utdanning kan andre forledes til å tro at personen har kunnskaper og kompetanse den ikke har. Jeg har helsesykepleierutdanning og kan dermed kalle meg helsesykepleier eller helsesøster. For å være ryddigst mulig har jeg likevel valgt å ikke bruke tittelen helsesykepleier på Snapchat. Dette fordi jeg ikke driver med behandling, men med opplysning.

Spørsmålet er deretter hvilke paragrafer som gjelder og i hvilke sammenhenger, særlig dette med journalføringsplikt. Igjen må jeg vise til helsepersonelloven. Plikt til å dokumentere hjelp dreier seg om journalføringsplikt dersom man utøver behandling, det loven kaller «helsehjelp». Journalføringsplikten er laget for å dokumentere behandlingen en pasient får gjennom systemet, og er viktig og riktig. For at noe skal kunne kalles «helsehjelp», må rådgivningen ifølge Helsedirektoratets egen veileder om loven være «individuelt tilpasset» og «av handlingsrettet karakter». Det som kalles «kvalifisert handlingsrettet karakter» betyr at du gir spesifikke råd for hvordan en pasient skal håndtere et helseproblem. Generelle råd som at du bør bruke kondom for å unngå seksuelt overførbare sykdommer eller at du bør oppsøke lege dersom du har et rart utslett faller utenfor det loven kaller «handlingsrettet karakter». Betalingsordninger og hvilke tjenester som konkret blir tilbudt er også viktige momenter i vurderingen om noe regnes som helsehjelp. Det som kalles “allmenn rådgivning om helserelaterte spørsmål” faller utenfor begrepet. Dette har jeg lagt til grunn i alt arbeidet jeg gjør som Helsesista.

Helsesista gir informasjon til ungdom. Det er ingen betalte tjenester som blir tilbudt de som henvender seg på snapchat. Det jeg jobber med er informasjonsformidling rundt tema som angår ungdom. Jeg holder foredrag, er forfatter, har vært programleder for TV2 og er i gang med å lage podkast for skolen fra Cappelen Damm for elever på 8 - 10. trinn.

I tillegg har jeg kontoer på sosiale medier under navnet «Helsesista», hvor jeg formidler kunnskap, og forsøker å ruste ungdommen til å tro på seg selv. Noen av mine kritikere har ment at jeg har for tett relasjon til enkelte av følgerne mine. Selv jobber jeg bevisst for å ha et profesjonelt forhold til mine følgere. Derimot har jeg gjort ulike samarbeidsprosjekter med flere unge mennesker over 18 år. Noen av dem bidrar i boka min under fullt navn. Jeg har også blitt kritisert for å si ungdommene mine. Det stemmer at jeg kaller dem det. På samme måte som en lege vil si pasientene mine, og en lærer vil si elevene mine. Jeg sier også følgerne mine, men da inkluderer jeg alle, også de voksne som følger mitt arbeid på sosiale medier. På Snapchat følger mange ungdommer Helsesista.

Jeg er utdannet helsesykepleier, og tar med meg den kunnskapen i formidlingsarbeidet jeg gjør på samme måte som en lege som svarer på spørsmål på nett eller skriver bøker. Ifølge helsepersonelloven yter jeg altså ikke helsehjelp, men driver allmenn helseinformasjon. Når jeg som Helsesista jobber med å dele kunnskap og gi generelle råd forholder jeg meg til regelverket i likhet med annet helsepersonell som gjør det samme. Da Landsforeningen for helsesykepleiere tildelte meg prisen Årets Helsesøster i 2018 skrev de veldig fint i sin begrunnelse. «Med sin uhøytidelige og direkte form inviterer Helsesistas snapchat til økt åpenhet rundt tema som barn og unge er opptatt av, erfarer og opplever i egne hverdagsliv. Hun appellerer ved sitt friske språk og lekne stil om åpenhet på områder som kan være vanskelig å snakke om» Videre i begrunnelsen står det blant annet «Tale Maria viser at helseinformasjon delt med ungdom der de er og på et språk de selv kjenner, anerkjennes av barn og unge. På en nyskapende måte har Tale Maria bidratt til en viktig utvikling innen helsesøsterfaget, både ved sin universelle tilnærming og ved implementering av digitale kommunikasjonsformer».

Det er viktig å understreke at det finnes mange andre som jobber med å gi generell helseinformasjon, slik som den anonyme chatten til Sex og samfunn og innringertelefoner som Kors på Halsen (Røde Kors) og Hjelpetelefonen (Mental Helse). Ifølge helsepersonelloven er heller ikke dette å regne som helsehjelp som utløser journalføringsplikt, nettopp fordi de gir råd av generell karakter, de tilbyr ikke individuell oppfølging og de tar ikke betalt fra ungdommen for å svare på spørsmål. Det er enkelt og greit helseopplysning. Da jeg opprettet Helsesista kontaktet jeg flere av disse og fikk deres etiske retningslinjer slik at jeg kunne sikre nettopp gode rutiner og etisk bevissthet også i mitt arbeid. Dette er et ansvar jeg tar på alvor. Jeg er utdannet helsesykepleier, en utdannelse jeg er stolt av og som jeg har med meg uansett om jeg holder foredrag, skriver bøker eller formidler kunnskap på andre plattformer. Jeg har likevel valgt å kalle meg Helsesista og Tale i kommunikasjon med ungdommen. Jeg synes det er viktig at også vi som er utdannet helsesøstre kan gå nye veier, tilpasse oss samfunnet vi lever i og formidle kunnskap.

Helsesista sine kanaler på sosiale medier er åpent for alle, helt gratis, og unge og gamle velger helt selv om de ønsker å følge. De unge som følger meg gjør det fordi de vet at jeg snakker om mange, ofte vanskelige og tabubelagte ting de er opptatt av; Tema rundt kropp, helse eller generelle ting som å bruke bilbelte i buss. Jeg er alltid nøye med å ikke gi inntrykk av å være behandler og gir heller ingen behandling. Jeg gir informasjon. Alle opplysninger jeg mottar behandler jeg som taushetsbelagt informasjon i tråd med helsepersonellovens bestemmelser. Jeg har alltid vært klar på at jeg ikke kan behandle noen og ikke kan ha en aktiv oppfølging – det er nettopp derfor jeg alltid viser til andre steder ungdommene kan henvende seg, både på Snapstory og i chatmeldinger.

Noen har stilt spørsmål til hvordan det skal oppfattes at noen unge sier de har funnet hjelp i informasjonen jeg har delt med dem, når det gjelder alvorlige tema som selvmord. I 2018 tok nesten 700 mennesker livet sitt i Norge. Antallet unge mennesker som tar livet sitt er økende. Selvmord er et tema som er svært tabubelagt og vanskelig for mange å snakke om. Her er mer kunnskap essensielt. At noen finner hjelp i kunnskapen jeg deler gjør meg utrolig glad. Om du yter helsehjelp er ikke bestemt av om kunnskapen du deler kan hjelpe noen, det er ikke det som avgjør om vi har journalføringsplikt etter helsepersonellovens bestemmelser. Jeg har møtt ungdommer når jeg har vært rundt og holdt foredrag som har hvisket meg i øret at «vi har aldri snakket sammen, men jeg hadde ikke vært her om det ikke hadde vært for deg!».

Noen skriver til meg at de fant stor trøst i en story jeg delte, eller et foredrag de hørte eller noe de leste i boka mi. Jeg er helt enig i at unge mennesker med personlige og alvorlige problemer må ha hjelp fra helsevesenet vårt. Mine kritikere trekker også fram et konkret eksempel der de mener jeg har utøvd behandling til ei ung jente tidligere i år, etter kommentarer fra henholdsvis en mor og datteren som takker for at jeg reddet livet til datteren. Jeg forstår at det kan gi inntrykk av behandling når det at jeg har reddet liv via snapchat presenteres på denne måten. Jenta det refereres til sendte en melding og skrev om sine selvmordstanker. Jeg rådet henne til å fortelle om dette hjemme, og be om hjelp. Dette gjorde hun, og fikk hjelp. I ettertid sendte moren hennes meg en takknemlig melding. Det finnes heldigvis mange ulike måter vi som voksne kan hjelpe ungdom på. På anonyme chattetjenester, innringertelefoner, radioprogram og tjenester som ung.no sitter det helsepersonell og hjelper mennesker ved å gi generelle råd. Mitt bidrag er å dele kunnskap og oppmuntre ungdom til å snakke med helsesykepleier ved sin skole, lærere, foreldre, BUP, DPS eller andre instanser. Når det gjelder Snapchat kan vi like eller ikke like at ungdommen vår bruker tiden sin på plattformen, men jeg mener det er viktig at ikke vi som voksne overlater dem til seg selv der. Derfor finnes Helsesista på Snapchat: For å være en voksen som kan ruste ungdommene med kunnskap og lose dem videre i systemet.

Like lite som da jeg jobbet som helsesykepleier for flere tusen elever på fire videregående skoler kan jeg i dag sikre meg mot at noen blir lei seg fordi jeg ikke har kapasitet til å hjelpe alle. Jeg har alltid vært tydelig på at jeg ikke har kapasitet til å svare alle som henvender seg til meg og jeg gjentar dette stadig i Helsesistas Snapstory og i innlegg. Det er dessverre et generelt problem i samfunnet. Jeg skulle ønske at det var flere voksne til stede og som har tid der ungdommene faktisk er. Det handler om økonomi og politiske prioriteringer. Derfor er det viktig for meg å dele kunnskap og råd i storyen som alle de 200 000 som abonnerer på snapkanalen min kan ha nytte av. Her tar jeg opp tema rundt psykisk helse, mensen, seksualitet og kviser, avkrefter myter og deler kunnskap.

Målet med Helsesista er å dele informasjon og dele kunnskap om hvor i helsevesenet ungdommen kan få hjelp med ulike ting de sliter med. Her er kunnskapsgapet stort. Det blir på samme måte som om jeg skulle hatt en spalte i ei avis. Da kommer mange brev inn, og du får ikke svart på alle. Jeg mener det er avgjørende at barn og ungdommer blir møtt med kunnskap og informasjon på de plattformene og de stedene de faktisk er. Det er ikke noe nytt med det. Det nye er at mediet unge bruker mest tid på i dag ikke er Starlet, men Snapchat.